Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Slik var været i 2019

Været i fjor ga oss styrtregn og varmerekorder. Endringene i klimaet påvirker, ifølge Meteorologisk institutt.

2019 bød på variert vær. Endringene i klimaet har begynt å vise seg.

– Det var veldig mye opp og ned. Det var noen veldig varme måneder og noen veldig kalde måneder, sier statsmeteorolog Bente Wahl. Hun presenterte væråret 2019 på Meteorologisk institutt tirsdag.

Fjoråret ble det 20. varmeste året siden 1900. Temperaturen var i snitt 1,2 grader høyere enn normalen.

Året startet med mye vind. Så kom februar med en temperatur på i snitt 3,5 grader over normalen. Det ga rekorder i fem fylker.

April ble den nest tørreste og nest varmeste april-måneden som noen gang er målt i Norge. Men våren var ikke kommet for å bli.

– Mai ble kaldere enn april mange steder. Det er ganske uvanlig, sier Wahl.

Kulden kom midt i epleblomstringen flere steder. Det skapte problemer for fruktbøndene.

Vi husker sommeren 2018 best for lang hetebølge og tørke. Men sommeren i fjor ble mye mer variert. Men i slutten av juli kom en hetebølge. Den var het nok til å sette rekorder i fire fylker. Tropenatten 28. juli ga enda en rekord: På Sømna i Nordland falt ikke temperaturen under 26,1 grader denne natten. Dermed ble en 86 år gammel rekord (25,5 grader i Halden) slått.

Men sommeren ga oss også voldsomt mye regn. I slutten av juli førte det til flere ras i Jølster. Det var i fylket som den gang het Sogn og Fjordane. Et av dem førte til at en mann døde.

Oslo fikk styrtregn, og folk badet i gatene. Men uværet førte også til vannskader for millioner av kroner.

– I Oslo var dette det fjerde våteste året som er målt. Oslo var våtere enn Bergen, sier Wahl.
 

Synes du det er vanskelig å forstå værmeldingen? Her får du kanksje svar på det du lurer på
 

Klimaet endrer været. 2019 har gitt oss mange eksempler på hvordan det skjer, sier hun.

– Vi finner eksempler nesten hver eneste måned. Vi ser at vintermånedene blir varmere. Det viste desember og februar veldig i fjor. Vi ser også de store variasjonene. Det er ikke sånn at det aldri blir en kald vinter. Eller en varm sommer. Men vi ser disse store variasjonene som kommer med endringene i klimaet, sier Wahl.

– Ikke minst har vi sagt at det blir flere hetebølger. Og toppene blir høyere. Periodene med varme var ikke så mange. Men de ga mange rekorder. Det vi så i fjor, sier Wahl.

Hun snakket også om vintervær og skiføre. Tromsø fikk enorme mengder snø i november. Men det ble varmt i desember. Og 2020 startet med sommertemperaturer på Nordvest-landet. Mange er bekymret for skiføret. Ikke bare for denne sesongen. Men også for framtiden.

Reidun Gangstø Skaland forsker på klima. Tallene hennes gir liten trøst til dem som elsker norsk vinter.

– Vinteren har blitt mer enn 30 dager kortere. Det har skjedd flere steder i landet de siste 30 årene, sier hun.

En vinterdag er en dag der middel-temperaturen er under 0 grader.

– Mer enn én million nordmenn vil bo i områder med mindre enn én vintermåned. Slik vil det være i 2050, forteller hun.

Oslo har fått 21 færre vinterdager. Skalands sier at Oslo bare vil ha rundt 50 vinterdager i året. Det er dersom utslippene av klimagasser fortsetter som i dag. I dag har hovedstaden 76 vinterdager.

Tromsø har mistet 17 vinterdager, Trondheim 17 og Bergen 7. Bergen vil bare ha 10 til 15 vinterdager i 2050, ifølge Skaland.

Selv om vinteren blir kortere, kan vi få masse snø også i framtiden. Det sier Skaland.

– Den maksimale mengden snø er ventet å øke. I høyden kan en få mer snø enn før. Det kan komme mye på en gang, sier hun.