Skjer det en stor krise, er det ikke sikkert noen kommer og hjelper deg. Derfor er det best at du selv er litt forberedt.
Bla ned til slutten av saken for å se hva du bør ha hjemme i tilelle det kommer en krise.
Nå starter kampanjen «Du er en del av Norges beredskap». Den er laget av Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap (DSB) sammen med Oslo kommune.
DSB vil få deg til å tenke. For hva gjør du hvis det skjer noe dramatisk i samfunnet? Viktige ting som strøm, mobilnett, internett, transport, vann og avløp kan slutte å virke.
– Vi lever i et trygt og stabilt samfunn. Likevel endrer risikoen og truslene mot Norge seg. Endringer i klimaet, ekstremvær, en endret sikkerhets-politisk situasjon, terror og teknologi er eksempler på det, sier Cecilie Daae. Hun er direktør i DSB.
Strømbrudd over flere dager er den største frykten. Det sier de som har ansvaret for beredskapen i en stor by som Oslo.
Det er ikke uten grunn. Blir strømmen borte, slutter det meste i samfunnet å fungere. Hva skal du gjøre hvis du verken får vann i springen, kan lage mat på komfyren eller kjøpe mat i butikken?
Tidligere i år snakket Klar Tale med Guro Garder. Hun er daglig leder i organisasjonen Kvinners Frivillige Beredskap (KFB). De vil at folk skal være best mulig forberedt på en krise.
– Tenk igjennom situasjonen og øv. Da kan du spare veldig mye tid og krefter når noe skjer, sier Garder til Klar Tale.
Blir strømmen borte, lurer du sikkert på hva som skjer. Du får kanskje en sms fra kommunen, hvis mobilen virker. Hvis ikke, lytt på radio.
– Men da må du ha radio som går på batteri. Det er viktig å sjekke at du hele tiden har friske batterier, sier Garder.
Ved strømbrudd forsvinner også vannet i springen. Du får ikke skylt ned i do.
– Det viktigste er å ha en stor beholder med vann stående. Det holder seg fint ett år i kjelleren. Hver person trenger to til tre liter drikkevann i døgnet, sier Garder.
Det er lurt å ha et lager med mat. Det er ikke sikkert du kan gå i butikken.
– En butikk har ofte elektriske dører. Og mange av varene er kjølevarer. Systemer for betaling går også på strøm, sier hun.
– Og har du mat, hvordan skal du tilberede den? Kanskje har du en primus eller en grill?
I verste fall kan det ta flere dager før strømmen er tilbake. Det kan fort bli kaldt hvis det skjer om vinteren.
– Bor du i leilighet uten peis, kan du sikkert klare deg i tre døgn. Det er lurt å være flere mennesker inne på samme rom. Ikke bo i hele leiligheten. Dere kan bruke stearinlys, soveposer og pledd til å holde varmen, sier Garder.
Blir strømmen borte lenge, er det beste å dra ut av byen. Tenk igjennom hvor du kan dra og hvordan, sier Garder.
– Du har ikke lyst til å bli hjemme hvis det er kaldt, du ikke kan gå på do og du ikke kan lage mat.
Målet til DSB er at vi skal kunne klare oss selv i flere dager.
– I en krise har jo myndighetene ansvaret. Men de greier ikke å håndtere alt. Vi må hjelpe til ved å gjøre det vi kan, sier Garder.
Men bare 35 prosent av oss har tenkt igjennom hva vi skal gjøre hvis strømmen blir lenge borte. Bare to av ti har beholdere med drikkevann stående. Folk i byene er dårligere forberedt enn folk på bygda. Det viser en undersøkelse utført for DSB.
– Det er ikke meningen å skremme. Men vi må få folk til å tenke selv. Situasjonen i verden er slik at vi må. Det er ikke noen som tar vare på deg i en krise, sier Garder.
Dette bør du ha i tilfelle krise:
* vann er viktigst - to liter per person per døgn
* mat som holder seg, som hermetikk og tørrvarer
* radio på batteri
* viktige medisiner og førstehjelps-skrin
* lommelykt
* stearinlys og fyrstikker eller lighter
* grill eller stormkjøkken
* varme - ved hvis du har peis, ekstra ulltepper, soveposer
* drivstoff til bilen - mobilen kan lades i bilen