Norge

Vil endre abortloven

Flere politiske partier ønsker å endre reglene i abortloven. Dette sier loven i dag.

Abort har vært et viktig tema for flere politiske partier. Denne våren har debatten blusset opp igjen. Politikerne er uenige om hvilke regler som skal gjelde i abortloven. Det blir trolig et stort tema mot stortings-valget.

De siste årene har stadig færre kvinner i Norge tatt abort. I 2020 ble det tatt 11.081 aborter i landet. I 2010 var tallet 15.741, ifølge tall fra Folkehelse-instituttet (FHI).

Vi har hatt abortloven i Norge siden 1978. Den sier blant annet at kvinner selv kan bestemme om de vil ta abort. Det gjelder fram til uke 12 i svangerskapet. Etter uke 12 må kvinner søke om å få ta abort. Da må kvinnen i møte med en nemnd, som bestemmer om hun får lov. Abortnemnda består av to leger. Hvis de sier nei til søknaden, er det mulig å klage.

I uke 12 er fosteret omtrent 7 cm langt. Det kan gjespe og suge, ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI). Jo lenger en kvinne er kommet i svangerskapet, jo strengere er kravene for å få ta abort.

– Hele det norske samfunnet har nytte av abortloven. For kvinner gir den rett til å bestemme over egen kropp og eget liv, innen lovens grenser. Før abortloven gjorde aborter lovlig, kunne ulovlige aborter være skadelige. Noen kvinner døde. Det sier Torunn Janbu til Klar Tale. Hun er avdelings-direktør i Helsedirektoratet.

Hun forteller at abortloven også gir rettigheter og plikter for kvinnen. Det gjelder også for legen og sykehuset. Loven sier noe om hvordan abort kan utføres. Og hvem som kan utføre det. Loven har også regler for straff for den som bryter loven. Samtidig sier den at kvinner ikke kan straffes for selv å avbryte eget svangerskap.

Svangerskapet starter første dag av siste menstruasjon. Før en kvinne bestemmer seg for å avbryte svangerskapet, har hun krav på å få svar på det hun trenger å vite. I Norge blir de fleste aborter tatt før uke 9. Abort etter uke 12 regnes som seinabort.

Det er ikke lov å ta abort etter uke 12 om kvinnen og foster er friske. Men nemden kan si ja etter dette hvis det er fare for kvinnens helse. Eller om hun er i en vanskelig situsjon i livet. Det samme gjelder om det er fare for sykdom hos fosteret. Hun kan også få abort om hun er blitt gravid etter en voldtekt eller incest.

Når en kvinne har vært gravid i 18 uker, gjelder andre regler. Da gir abortnemnda kun tillatelse om det er avgjørende grunner til det. Det kan være at fosteret er sykt. Hvis fosteret trolig vil overleve svangerskapet, skal nemnda ikke gi lov til å ta abort. Ifølge NHI er fosteret omtrent 20 cm langt i uke 18. Det kan snu seg, sprelle og sparke.

Uke 22 er en viktig grense i et svangerskap. Da regnes foster som levedyktig. Det er en god sjanse for at det kan overleve utenfor kvinnens kropp om det blir født da. I uke 22 er fosteret omtrent 30 cm. Det kan gripe med hånden og det har utviklet en døgnrytme.

Nå ønsker noen partier å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18. Andre mener kvinnen selv skal få bestemme helt fram til uke 22. Kristelig Folkeparti (KrF) mener at abortloven bør være som den er.

Arbeiderpartiet (Ap), MDG, og Venstre ønsker at kvinner selv skal få bestemme om de vil ta abort fram til uke 18. Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt ønsker selvbestemt abort til uke 22.

Ap, MDG, Venstre og SV ønsker også å fjerne abortnemndene.

Siste utgave

På forsiden nå