43 elever sitter på trebenkene i klasserommet på Bahati Primary School i Temeke i Tanzania. På den ene siden av rommet er en tavle og et kateter. Ellers er veggene tomme. Den sprukne betongen slipper lyset inn også der det ikke er vinduer.
Det er 1.203 elever på skolen og 30 lærere. Bare seks av lærerne er menn.
Amina Zaidi sitter på første rad. 12-åringen har to søsken. Foreldrene er muslimer og tilhører den lavere delen av middelklassen i distriktet.
– Jeg elsker matematikk og engelsk, forteller hun engasjert og høflig om skole-hverdagen sin.
Amina er heldig som er på skolen. I noen distrikter må elever gå opp mot en mil hver dag for å komme til skolen. Jenter er ekstra utsatt på skoleveien. Mange blir voldtatt. Inntil nylig ble jenter som fikk barn, nektet skolegang. Mange blir fortsatt kastet ut av hjemmene sine. Eller giftet bort slik at de ikke kan gå på skolen. 6 prosent av jentene må slutte på skolen hvert år fordi de blir gravide. Fra 2004 til 2008 sluttet 28.000 jenter på skolen av ulike årsaker, viser tall fra verdens-organisasjonen FN.
LES MER HER: Kjemper for en god skole
Sharifa Mascha er lærer for klassen. Hun er 36 år og har undervist i 24 år. Hun synes det er vanskelig å undervise når klassen har så få lærebøker. Fem av elevene må dele på én mattebok. Ti må dele på én bok i Swahili. Myndighetene skal egentlig betale for utstyr til klassene. Men ofte må foreldrene hjelpe til.
– Vi vet ikke hvor fattige mange av elevene er. Men mange av dem har ikke råd til å kjøpe bøker, sier Mascha til Klar Tale.
Denne mandagen har klassen besøk. Den norske læreren Håvard Tjora har reist sammen med folk fra organisasjonen UNICEF.
Tjora er kjent for sin praktiske måte å lære bort på. Nå skal han ha en vanlig mattetime med de afrikanske elevene ute i skolegården. Flere lærere følger med. Tjora vil få elevene til å lære matte på en ny måte.
– Vi deler inn i grupper. Hver gruppe velger ett dyr. Dere skal få utdelt et tall. Så må dere lete etter den matematikk-oppgaven som gir svaret. Når dere har det, bruker dere dyrelyden for å si at dere er ferdig. Så får dere et nytt tall, forklarer Tjora.
Elevene springer rundt og leter etter papir med oppgaver som er lagt ut i sanden. De løser brøk-oppgaver, dele-oppgaver, oppgaver med ganging og å legge tall sammen. Det er nesten som i jungelen når nye grupper med elever trenger seg sammen for nye oppgaver. Løvebrøl, mjauing og saue-breking høres mellom svar og mattestykker.
– Det er helt fantastisk, spesielt at elevene tok det så fort. Da de skrev regnestykker i sanden, ble jeg nesten rørt, sier Tjora etter halvannen time intens regning i solsteken.
Elevene fikk også noe mer med seg. Tjora tok med seg teknikken asiatisk finger-regning.
– Fingrene har vi alltid med oss. Det gjør at vi kan regne store stykker som tidligere har vært vanskelige, forklarer han.
Tjora teller på fingrene. Tomlene er tallet seks, pekefinger er tallet sju, langfinger åtte, ringfinger ni og lillefinger tallet ti.
– Så tar vi regnestykket 7 ganger 8. Da lar vi en finger med tallet 7 og en finger med tallet 8 møtes. De danner et tak. Taket og det som er mot kroppen, er tiere. De som holdes utenfor, ganges med hverandre. Legg sammen tallene, og du får løsningen på regnestykket, sier han.
Amina regner på fingrene. Hun viser naboen på benken i klasserommet hvordan det skal gjøres. Hun får det til. Aminas øyne glitrer.
Tjora holder en liten tale. Han sier at alle nå har vist at de kan noe. Og hvis de deler den kunnskapen med andre, vil det spre seg.
– Innen fredag håper jeg dere alle kan finger-ganging, sier han. Sharifa Mascha lover å gi kunnskapen videre til de andre lærerne og elevene. Slik kan Tjoras lille mattetime kanskje gjøre at alle elevene ved skolen kan regner raskt, selv om de mangler bøker, blyant og papir.
Aminas time i klasserommet er over.
– Hva drømmer du om?
– Jeg vil bli advokat, sier hun.
Hun har statistikken mot seg. Under halvparten av alle jenter i Tanzania fullfører skolen.