Industrien har endret seg mye, ifølge Cay Nordhaug. Det stilles flere krav til sikkerhet. Mer skal dokumenteres. Industrien og arbeidslivet har blitt mer skriftlig enn muntlig.
Hva med alle dem som sliter med å lese og skrive? Arbeidsplasser kan bli dysleksivennlige. Åtte bedrifter har jobbet sammen for å finne ut hvordan.
Nordhaug jobber i forbundet IE&FLT. De, Dysleksi Norge, Norsk Industri og IA-bransjeprogram i olje- og gassnæringen har lett etter svar. De leverte sin rapport «Dysleksivennlig arbeidsplass» 13. mars. Målet er at flere skal lære, også i andre bransjer.
Det hele startet på nikkelverket Glencore i Kristiansand, som Klar Tale tidligere har omtalt. Her var Nordhaug tidligere hoved-tillitsvalgt. Bedriften ble stadig mer skriftlig. Som i resten av industrien. Nye rutiner skulle gjøre arbeidet tryggere.
Bedriften var fornøyd med de nye rutinene, sier Nordhaug til Klar Tale.
– Vi syntes dette var et riktig og viktig fokus. Vi setter sikkerheten til operatørene først, sier han.
Også Harald Eik var fornøyd. Han er leder for HMS på Glencore.
Men ikke alle var like fornøyde. Roald Sandal kjente endringene på kroppen. Han og andre hadde mestret jobbene sine som operatører i en årrekke.
– Dette er fantastisk dyktige operatører. De har vært på nikkelverket i årevis, sier Nordhaug.
Sandal har dysleksi. Dette hadde han klart å holde skjult. Men nå kom de skriftlige kravene i veien for den gode jobben han var vant til å gjøre.
– Vi måtte fylle ut skjemaer og skrive på tavler. For en som ikke kan skrive, ble dette vanskeligere og vanskeligere, sier Sandal til Klar Tale.
Frustrasjonen vokste i takt med stadig strengere krav. Misnøyen med ledelsen og de nye rutinene var stor. Stemninga ble dårlig.
– Vi begynte å svare tilbake. Vi begynte å bli ufine kun for å være ufine. «De ødelegger min arbeidsplass. Vel, da skal jeg ødelegge for dem også», tenkte Sandal.
En dag fikk han nok. Eik skulle innføre et nytt TSF-skjema (Tenk sikkerhet først). Enda mer skriving.
– Da bestemte jeg meg for at jeg skulle ta ham. Nå skulle jeg virkelig ta ham. Jeg visste at det kunne få store følger for meg, sier Sandal.
Men det skulle aldri gå så langt. Sandal rakk å tenke seg om. Han la fram sin frustrasjon for familien sin rundt middagsbordet.
– Det var da dattera mi sa «hva kan Harald gjøre hvis han ikke vet?».
Dagen etter satt Sandal på morgenmøtet. Han var den første som rakk opp hånda. Han fortalte om sin utfordring.
– Jeg kan ikke fylle ut TSF-en. Jeg kan ikke skrive.
– Det må vi gjøre noe med, var svaret fra Harald Eik.
Sandal opplevde forståelse. Konflikt ble snudd til samarbeid.
– Men dette kunne jeg ingenting om. Så dette måtte vi gjøre sammen, sier Eik til Klar Tale.
– Jeg reflekterte også over at jeg burde visst om denne utfordringen. At det finnes de som ikke kan skrive og lese, sier han.
Dette ble begynnelsen på prosjektet «Hanne». Det har fått navn etter Sandals datter.
Nikkelverket Glencore skulle bli dysleksivennlig. Sandal og andre var innom hver avdeling på jobb og fortalte. De delte åpent om sine utfordringer.
– Vi skapte en åpenhets-kultur. Det var nøkkelen til å lykkes, sier Sandal.
Men det var ikke bare enkelt.
– Det var veldig vanskelig. Ingen vil innrømme at de ikke kan skrive. Det var ubehagelig. Jeg måtte blotte sjela mi. Det er ikke noe slike som meg vanligvis gjør.
Men åpenheten har gitt resultater. På Glencore har de prøvd ut ulike verktøy, som teknologi. Men de har også opplevd suksess med å bedre kunnskapen om dysleksi, fjerne tabuer og endre rutiner. All informasjon blir lest opp i fellesskap. Istedenfor at det kommer som tekst på et ark. Sikkerhets-rutiner formidles gjennom symboler, tilpasset skrift, enkle tekster og video.
– Det er ikke bare enklere for dyslektikere. Det er enklere for alle andre også, sier Cay Nordhaug.
Hva har disse endringene gitt Sandal?
– Et normalt arbeidsliv, sier han.
– Det har vært helt fantastisk. Mine kolleger vet nå at jeg ikke kan skrive. Da gjør de det for meg. Skriver på tavler og fyller ut skjema. Før var bedriften vår en krigssone. Nå er det et fristed. Vi blir akseptert for dem vi er.
– I Hanne-prosjektet har vi jobbet med å ikke endre dyslektikeren. Vi har heller endret bedriften. Ikke bare for folk med lese- og skrivevansker, men for alle sammen, sier Eik.
– Vår lille bedrift har gjort noe fantastisk for hele denne verdenen. Jeg kan ikke få skrytt nok av alle på Glencore. Fra ledelsen til «gutta på gulvet». Fagforeningen har vært en god støtte hele veien. Harald Eik har vært fantastisk. Jeg hadde ikke klart noe som helst i dag uten disse folkene, sier Sandal.
---
Dysleksi og industri
- Mange av oss strever med lesing, skriving, språk og regning.
- Rundt 10 prosent av befolkningen har dysleksi, dyskalkuli eller DLD (Developmental Language Disorder).
- Mange av dem velger yrkesfag på videregående. De søker mot praktiske yrker.
- Dysleksi, dyskalkuli og DLD er medfødt. Det varer livet ut og har ingenting med intelligens å gjøre.
Kilde: Dysleksivennlig arbeidsplass
---