Tema

Pratesyke kunder er topp i denne butikken

Kan du lettere lære norsk av å drive butikk? Ja, mener gjengen hos DuKan i Verdal.

– Hva gjør jeg?

Malin Hallem Hjønnevåg pusser på en sort sko. Hun er ute etter et svar i form av et ord.

– «Pusse», «stryke»?

Flere av elevene prøver å komme på ordet. Litt forsiktig, og med litt latter. Norske ord er vanskelige å huske.

Bildet viser elever i Verdal som lærer norsk gjennom å jobbe i en bruktbutikk.

Butikken DuKan har flyttet rundt i Verdal. Men folk finner den. Billige bruktklær, lukta av kaffe og lyden av latter får flere til å stikke innom. Hver eneste hverdag. Enten for å handle eller prate.

I butikken skal innvandrere lære det norske språket og det norske arbeidslivet. Samtidig.

Eva Svartaas-Borgen fra Verdal kommune startet det hele. DuKan ble til for rundt ti år siden. Vanlig undervisning i klasserom fungerte ikke like godt for alle som kom. Mange voksne kom til Verdal i Trøndelag uten å ha gått noe på skole fra før. De hadde ikke noe forhold til det å sitte i et klasserom. Bøker og penn var fremmed.

Svartaas-Borgen måtte tenke nytt. Hun måtte finne en løsning utenom det vanlige. Hvordan kunne kommunen lære de nye elevene norsk?

Omtrent samtidig så rektoren ved voksenopplæringen i Verdal en annen utfordring. Det var omtrent ikke mulig å finne bedrifter der elevene kunne øve på jobb. Ingen ville ta imot dem som ikke hadde gått på skole eller lært seg noe norsk.

– Elevene var smarte og flinke til mye. Men de hadde ikke hatt muligheten til å gå på skole, sier Svartaas-Borgen, som er lærer.

Det er heller ikke en gruppe som stiller høye krav. De snakker ikke høyt, ifølge Svartaas-Borgen.

Løsningen hennes ble et utvidet klasserom. Vanlig undervisning sammen med arbeid i en bruktbutikk. I butikken snakker elevene med kunder. Eller tar en kaffekopp med dem som bare vil stikke innom. Trøndere som er «glad i å prat», er en stor fordel.

Praktisk arbeid i butikken gjør det lettere å huske de norske ordene. De fester seg på en måte lettere når du kan koble dem til en handling, som å pusse en sko.

Bildet viser to personer som ser og lærer av en dame som syr.

Tidligere hadde de under 50 elever ved kommunens voksenopplæring. I dag er de mange flere. Et flertall er fra Ukraina. Kriger og konflikter i verden avgjør hvor mange som kommer, og hvem som kommer. Noen har utdanning, andre har lite eller ingenting.

DuKan-butikken tar i tillegg imot personer via etaten Nav. Det er etnisk norske personer som skal trene seg i jobb. Frivilligheten er også til stede.

Når gruppene møtes, skjer magien, ifølge Svartaas-Borgen. De som kan norsk, lærer de andre språket. Mens de som er trent i arbeid, lærer bort det de kan. Alle vinner. Dette er DuKan-modellen.

Christine Bisage har vært hos DuKan siden 2022. 39-åringen fra Kongo er blant de heldige. Hun rakk å gå fem år på skole. Mange må greie seg med mindre. Om noe i det hele tatt.

DuKan

Bisage snakker flere språk, blant annet swahili og fransk. Noe som har vist seg å være nyttig ved behov for tolking. Hun forteller på norsk at hun har seks barn. Ved hjelp av å plassere hånden høyt oppe og lavt nede, kommer vi fram til alderen deres. Det yngste er 2 år gammel, mens det eldste er 16.

De er alle inne i den norske utdanningen – i form av skole og barnehage. Både hun og mannen lærer norsk.

– Vi prøver å snakke norsk hjemme, sier hun.

Klokka nærmer seg lunsj. Ukrainske Zhanna Ihnatenko setter fram noe hjemmelaget. Små runde kaker.

«Er det fiskekaker» spør en butikkgjest spøkefullt. Han har satt seg godt til rette i godstolen.

51-åringen fra Sør-Ukraina flirer. «Ost», «cheese», forklarer hun. Det er cottage cheese i dem. Litt søte på smak, men fulle av proteiner.

Ihnatenko har funnet fram en hvit serviett. Ordet «serviett» er faktisk ganske likt på norsk og ukrainsk språk, synes hun. Men gleden over å ha funnet et forståelig norsk ord varer ikke lenge. For serviett kan like godt hete trutklut, eller noe slikt, på norsk – da litt humoristisk ment.

– Trut, sier mannen i godstolen. Og peker på munnen.

Huff, ikke så lett å lære norsk, er ukrainerne enige om. Med alle dialekter, uttrykk og ord som betyr flere ting. Da er det fort gjort å snakke engelsk i stedet. Eller morsmålet seg imellom. Det kommer raskt en vennlig påminnelse om å snakke norsk.

– Vi prøver å holde oss til norsk her, sier Svartaas-Borgen til Klar Tale.

Læreren kunne ønske at flere kommuner ville gjøre som dem. Hun forteller gjerne andre om DuKan. Og hvilke erfaringer de har gjort seg.

– Flere kommuner i landet har vist sin interesse for vår modell, og har allerede tatt kontakt. Men vi ønsker å nå enda flere voksenopplærings-senter, sier hun.

DuKan-modellen fungerer bra, sier hun. Det trengs heller ikke mye penger for å starte.

Hun sier at Trondheim og Kirkenes prøver seg på noe som ligner deres modell.

DuKan – som betyr butikk på flere språk – er et lite steg i trappen. Elevene øver seg på språket og arbeid, men etter hvert skal de klare seg selv. De skal studere eller jobbe. Språk blir fort glemt når det ikke blir brukt. Bare etter en kort ferie merker de forskjell hos elevene. Ord er glemt og må øves inn på nytt.

Noen av stor betydning har fått med seg hvordan Verdal integrerer innvandrere. Både statsminister Jonas Gahr Støre og Høyre-leder Erna Solberg er begge avbildet smilende – med kaffekopper fra DuKan.