Den lange veien ut av EU

Natt til lørdag er det slutt. Da er det 47 år og 1 måned siden Storbritannia ble med i det som nå er Den europeiske union (EU). Britene må klare seg uten EU. De skal bruke ett år på å venne seg til og forhandle om den nye hverdagen. Men det har tatt tid å melde seg ut.

Britene ble med i EU i 1973. Helt siden starten har mange ment at EU bestemte for mye. Til slutt fikk folket nok. Fredag forholdet mellom EU og Storbritannia over. Utmeldingen kalles brexit.

Slik har veien ut av EU vært:

STARTEN: Nigel Farage leder partiet UKIP i Storbritannia. De kjemper for å få Storbritannia ut av EU. I 2016 driver de en kampanje for å få folk til å stemme for brexit.

AVSTEMNINGEN: 23. juni 2016 drar britene til stemmelokalene. 52 prosent stemmer for at Storbritannia skal ut av EU. Dermed er brexit avgjort med et lite flertall.

UT: Statsminister David Cameron ønsker at britene skal bli i EU. Han slutter i jobben etter avstemningen. Han er fra Det konservative partiet.

INN: Theresa May overtar jobben som statsminister 13. juli 2016. Dermed får hun også jobben med å gjennomføre brexit. Boris Johnson blir utenriksminister.

VALG: 8. juni 2017 holder Theresa May nytt valg. Hun håper at De konservative skal få flere plasser i Parlamentet. Men det motsatte skjer. Flere mener hun bør slutte i jobben.

AVTALE: 13. november 2018 blir EU og Storbritannia enige om en avtale. Den sier hvordan brexit skal skje. Mays regjering sier ja til avtalen dagen etter. Men Parlamentet må også godkjenne den. Det blir vanskelig.

NEI: 29. mars 2019 sier Parlamentet nei til Mays avtale for tredje gang. Dagen var frist for brexit. Utmeldingen utsettes til 12. april. 10. april utsettes brexit til 31. oktober.

UT: Theresa May slutter som statsminister 7. juni 2019. Hun gråter når hun forteller det.

– At jeg ikke klarte å levere brexit, vil for alltid være noe jeg angrer over dypt, sier hun.

INN: Boris Johnson blir ny statsminister 23. juni 2019. Han lover å ta Storbritannia ut av EU 31. oktober. Det vil han gjøre med eller uten en avtale. Det blir vanskelig.

ENIGE: 17. oktober 2019 blir EU og Storbritannia enige om en ny brexit-avtale. 23. oktober sier Parlamentet ja til avtalen. Johnson må likevel be om at brexit utsettes til 31. januar 2020.

VALG: Boris Johnson holder nytt valg. Han og Det konservative parti får rent flertall.

UNDERSKRIFTER: 23. januar skriver dronning Elizabeth under på en lov om brexit. Dagen etter skriver sjefer i EU og Boris Johnson under på avtalen om brexit. 29. januar stemmer EU-parlamentet over avtalen.

BREXIT: 31. januar er Storbritannia ute av EU etter 47 år som medlem. Nå starter 11 måneder med forhandlinger. Britene må sikre avtaler om ting som handel og fiskeri med EU.

SLUTTEN: 31. desember 2020 er perioden med overgang over for Storbritannia og EU. Herfra må britene klare seg helt selv.