Fjellet som nekter å rase

Det buldret i fjellet Mannen. Småstein og leire raste nedover fjellsidene. Fredag 10. august banket politiet igjen på dørene til folk. De måtte forte seg ut av hjemmene sine. Togene stoppet. Nå kunne det store skredet komme.

Siden ble det stille. Det var bare Veslemannen som tøffet seg litt igjen. Veslemannen er en mindre del av det ustabile fjellet Mannen. Det ligger i Rauma kommune i Møre og Romsdal.

Fjellet voktes døgnet rundt. Denne fredagen oppdaget myndighetene store bevegelser inne i Veslemannen. Samtidig kom det mye regn. Det var bare én ting å gjøre: slå full alarm.

– Jeg er litt overrasket over at skredet ikke kommer, sier geolog Gudrun Dreiås Majala til Klar Tale. Hun jobber i Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE skal si ifra når det kan bli farlig. Under Veslemannen bor det 11 mennesker.

Gunn Walstad Sogge er lei. Hun hadde ikke lyst til å si noe om Mannen da Klar Tale kontaktet henne. Til avisa VG sa hun litt senere at familien vurderer å flytte. Årsaken er de stadige farene for skred.

– Vi har jo lyst til å bo hjemme, sa hun.

Folk ved Mannen har flyktet sju ganger siden 2014. Det året var geologen Lars Harald Blikra ganske sikker.

– Fjellet raser trolig ut i kveld, sa Blikra 28. oktober for fire år siden. Det skrev avisa Bergens Tidende. Men det kom ikke noe skred fra Mannen.

Majala i NVE sier de er blitt bedre kjent med fjellet nå. De vet mer om hvordan det reagerer på vær og vann. Likevel klarer de ikke å vite når skredet kommer. Det eneste NVE kan gjøre, er å følge nøye med.

– Det er natur. Dessverre kan vi ikke sette noen dato og klokkeslett, sier hun.

Folks liv er viktigst, sier geologen. Et større skred fra Veslemannen vil true folk som bor nær fjellet. Et skred fra selve Mannen vil kunne true et enda større område, ifølge Majala. Et stort skred kan krysse Romsdalen og demme opp elva Rauma. Brister demningen, kan det bli flom. Inntil 200 mennesker kan være i fare, ifølge NVE.

I fjor forsøkte myndighetene å få fjellet til å rase. De pumpet vann inn i sprekker i fjellet. Det kom ikke noe skred da heller. Nå vil ikke NVE prøve med vann igjen.

Fjellet skal heller ikke 
sprenges ned. Det kan være farlig for dem som skal gjøre det, sier Majala. NVE ønsker helst at skredet skal komme naturlig.

I Sveits ble det brukt sprengstoff mot et fjell i 2001. Det kostet 55 millioner kroner. NVE sier at kostnaden også betyr noe for hva de vil gjøre.

Folk ved Mannen bodde i campinghytter etter at de flyktet. Det kan de måtte gjøre flere ganger utover høsten. Folk er fortvilet. Det sier ordfører Lars Olav Hustad i Rauma.

– De ser ikke noen ende på situasjonen, sier han til nyhetsbyrået NTB.

NVE overvåker nøye sju fjellpartier i Norge. De ligger i Nord-Norge og på Vestlandet. Historien har lært oss at fjellskred dreper. I Loen i Sogn og Fjordane døde over 130 mennesker i to skred. Det ene i 1905 og det andre i 1936. Flodbølger slukte hele gårdsbruk.

Denne saken ble først trykket i Klar Tale 16. august 2018.