13 år og flere titalls millioner kroner. Det har Norge brukt på en helt spesiell valgkamp. Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide har et klart mål: Norge skal inn i Sikkerhetsrådet til verdens-organisasjonen FN.
– Vi meldte oss på kampen allerede i 2007. Det var for en plass til neste år. Siden har vi sanket stemmer og støtte fra andre land, sier Niels Nagelhus Schia til Klar Tale. Han er seniorforsker ved instituttet NUPI og har forsket mye på Sikkerhetsrådet.
Norge kjemper om én av to plasser mot Canada og Irland. 17. juni er den viktige datoen. Da skal de 193 landene i FN stemme. Det er plass til to nye land. De to landene som har klart å overbevise flest, blir valgt inn. De trenger minst to tredeler av stemmene.
FN og Sikkerhetsrådet ble startet etter andre verdenskrig i 1945. Hensikten var å hindre flere verdenskriger. Norske Trygve Lie var den første general-sekretæren i FN. Norge har dermed vært aktivt med i organisasjonen fra starten.
Sikkerhetsrådet skal ta vare på freden og sikkerheten i verden. Det er som et internasjonalt verdens-politi. De kan bestemme ting som landene i FN må følge. Og de kan bruke militærmakt mot dem som ikke gjør det.
USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike er faste medlemmer. De fikk fast plass fordi de var seier-herrene etter krigen. Ti andre land velges som medlem for to år av gangen.
Medlemmene møtes i sikkerhetsråds-salen. Den er i FN-bygningen i New York i USA. Der sitter ambassadørene fra hvert land rundt et bord formet som en hestesko.
– De har et program med saker. Men det kan også oppstå kriser og konflikter som haster. Diplomatene prøver å bli enige om beslutninger. De lager resolusjoner. Der står det hva FN kan gjøre med trusler mot fred og sikkerhet i verden, sier Schia.
En resolusjon er en tekst som medlemmene har blitt enige om. Landene i FN må følge det som står der.
Men det kan være vanskelig å få til et vedtak. De fem faste medlems-landene har veto-rett. Sier et av landene nei til et vedtak, blir det ikke noe av. Da får ikke Sikkerhetsrådet gjort noe.
– Det kan skje når det er et veldig vanskelig forhold mellom de fem faste landene. Som under den kalde krigen. Da var det dårlig forhold mellom USA og Russland. Da fikk de ikke vedtatt særlig mange resolusjoner, sier Schia.
Nylig ble det vanskelig igjen. Kina ville ikke godta en tekst om korona-viruset. Dermed kom det ingen resolusjon fra Sikkerhetsrådet om pandemien, forteller forskeren.
Norge har vært medlem fire ganger før. Forrige gang var i 2001 til 2002. Da var Schia på feltarbeid i Sikkerhetsrådet. Han så hvordan spillet der fungerer.
– Når Sikkerhetsrådet samles i møterommet, kommer land med ferdige taler. Det er veldig lite reell diskusjon. Men det er et lite rom ved siden av. Der er regelen at en ikke skriver ned hva som blir sagt. Der foregår de virkelige diskusjonene, forteller Schia.
Det er de faste medlems-landene som har mest makt i Sikkerhetsrådet. Det er likevel mange muligheter for de andre landene til å være med og bestemme. Det er grunnen til at det er så viktig for Norge å bli med.
– Internasjonalt samarbeid med klare regler er veldig viktig for små stater. Det er viktig for Norge å støtte det. I tillegg er det viktig for Norge å drive med arbeid for fred. Vi har mulighet til å bidra med det i Sikkerhetsrådet, sier forskeren.
Det er jevnt mellom landene som nå konkurrerer om de to plassene.
– Men mye tyder på at Norge har gjort en veldig god valgkamp. Vi har klart å få støtte fra mange land, sier Schia.
Norge kan mye om FN og internasjonal politikk. Og vi har hjulpet til i flere prosesser for fred.
– Vi har gode muligheter for å få en plass. Men det avgjøres ikke før på valgdagen, sier forskeren.
Andre kilder: NUPI Skole, FN-sambandet, NTB.