Klar Tale skrev om fem personer som ofte blir oversett i samfunnet.
Siv-Anne Heggheim har cerebral parese. Hun kan verken snakke eller gå. Håkon Gisholt er blind. Ågot Valle har afasi og strever med språket. Ragna Huse er døv. Christoffer Liljeflod har dysleksi og sliter med å lese og skrive.
Alle fem møter noen fordommer og hindringer. Det gjør at de ikke får deltatt i samfunnet som alle andre. Vi har snakket med fem organisasjoner. De jobber for mennesker med samme utfordringer som Siv-Anne, Håkon, Ågot, Ragna og Christoffer.
Vi spurte dem hva som er vanskeligst for gruppene de jobber for. Og hva som skal til for at det blir bedre.
Slik svarer de:
Eva Buschmann, general-sekretær i Cerebral Parese Foreningen:
– Hva er vanskeligst for folk med cerebral parese?
– Mange kommer for seint i gang med å utvikle språket sitt. Vi jobber for at alle som trenger det, skal få en alternativ måte å kommunisere på. Det er utrolig viktig.
– Barn og unge med CP er som andre barn og unge. Men mange har lyst til å delta mer i fritids-aktiviteter enn de gjør.
– Skolen er ikke godt nok lagt til rette for barn med funksjons-nedsettelse. De trenger en skole som møter dem med forventninger. Og som legger til rette sånn at de får være med.
– Hva skal til for at det blir bedre?
– Vi må få trappefrie skoler med heis. Sånn burde det også være i alle offentlige bygg, på kjøpesentre og i butikker.
– Det er viktig for barn og unge at de har et arbeidsliv å se fram til. Arbeidslivet må være åpent for mennesker med CP og andre funksjons-nedsettelser. Alle har noe å bidra med.
– Vi skrev om Siv-Anne Heggheim, som har CP. Hun forteller at hun blir lei seg når folk tror hun er utviklingshemmet. Da føler hun seg misforstått. For hun hører og forstår alt folk sier. Er dette noe mange med CP opplever?
– Det er nok en del som opplever det. Folk vet ikke så mye om cerebral parese. De tror at hvis du ikke kan snakke, så er du utviklingshemmet. Men du kan ikke se på folk om de har en utviklingshemning. De som ikke kan snakke, må få hjelpemidler. Det gjør at de blir i stand til å snakke for seg selv.
Marianne Brodin, general-sekretær i Afasiforbundet i Norge:
– Hva er vanskeligst for folk med afasi?
– Mange sier at det verste er å miste språket. Det blir vanskelig å snakke med familien. Du blir del av en ekstra svak gruppe. Du kan ikke ringe og be om hjelp.
– Du blir veldig avhengig av å ha folk rundt deg. Du trenger noen som kan hjelpe og slåss for deg.
– Hva skal til for at det blir bedre?
– Vi trenger flere logopeder. Politikerne bør sørge for at alle kommuner har logoped. Det er viktig å ha nok språktrening. Veldig mange kan bli mye bedre med det.
– Er det vanskelig å få tak i logoped?
– Det er forskjeller etter hvor du bor i landet. Mange kommuner har ikke logoped. Du har rett på å få dekket privat logoped. Men det er vanskelig å få med seg all informasjon. Spesielt når du nettopp har hatt slag og alt er nytt.
Caroline Solem, general-sekretær i Dysleksi Norge:
– Hva er vanskeligst for folk med dysleksi?
– Skolene vet mye mer om dysleksi enn før. Vi har flere hjelpemidler. Men kravet om å kunne lese og skrive er høyt. Det gjelder når du skal ta utdanning eller få deg jobb.
– Hva skal til for at det blir bedre?
– Skolen må oppdage og følge opp de som trenger hjelp. Dette må politikerne sørge for. Nå vil de at færre skal få spesial-undervisning. Det betyr at de vanlige lærerne får ansvaret for alle elevene. Men de kan ikke alt de trenger for å følge opp elever som sliter.
– Er det fortsatt mange som ikke får hjelpen de skulle hatt?
– Halvparten av elevene med dysleksi har først blitt oppdaget på videregående. Slik er det på noen videregående skoler Dysleksi Norge har kontakt med. Det er altfor sent.
– I tillegg er det store forskjeller i kvalitet på hjelpen. Det er forskjell mellom fylker og kommuner. Og mellom ulike skoler i samme kommune. Det er ikke bra.
Arnt Holte, general-sekretær i Norges Blindeforbund:
– Hva er vanskeligst for blinde og andre synshemmede?
– Samfunnet må bli mer tilpasset synshemmede. Det er vanskelig å handle og å bruke ulike tjenester som bank.
– Mange unge får ikke skole og utdanning som er tilpasset dem.
– Hva skal til for at det blir bedre?
– Politikerne må lage lover som sier at samfunnet skal være tilgjengelig for alle. Det koster litt penger. Men det gjør at folk kan klare seg selv. Slik kan vi spare noe i neste omgang.
– Hvordan er det for dem som mister synet etter å ha sett tidligere? Er det mange som blir deprimerte?
– Det er veldig vanskelig å ha en øyesykdom der du gradvis mister synet. Du vet aldri hvor fort det går. Det skaper en veldig utrygg situasjon. Veldig mange som mister synet, får psykiske problemer, som depresjon.
– Vi tilbyr kurs i Blindeforbundet. Der kan folk lære hvordan de kan mestre utfordringer som synshemmet. De får hjelp med sorgen ved å miste synet. Og de får noen å snakke med.
– Hva med jobb? Håkon Gisholt sier han er heldig. Han har en arbeidsgiver som legger til rette for ham.
– Bare én av tre synshemmede er i mer enn 50 prosent jobb. Veldig mange har ikke og får ikke jobb.
– Mange arbeidsgivere er redde for å gi jobb til blinde og svaksynte. Slik er det over hele verden.
– Hvilke fordommer møter blinde og synshemmede?
– Mange tror at blinde og svaksynte ikke jobber like effektivt som andre. Mange opplever at de ikke får bestemme ting selv. Folk spør for eksempel ledsageren om hva den synshemmede vil ha å drikke. Personen får ikke et valg.
Petter Noddeland, general-sekretær i Norges Døveforbund:
– Hva er vanskeligst for døve og andre hørsels-hemmede?
– Døve barn må lære tegnspråk fra de er født. De trenger å lære det videre igjennom skolen. Det viser forskning. Med tegnspråk kan vi snakke fritt, uten misforståelser. Isteden får mange hørsels-tekniske hjelpemidler. De går på vanlig skole. Men barna oppfatter ikke alt som blir sagt, selv med disse hjelpemidlene. Dermed sliter de både faglig og sosialt.
– Hva skal til for at det blir bedre?
– De som bestemmer i samfunnet, må lytte til oss og til forskningen. De må ikke bestemme ting ut fra sin egen erfaring. Da er det lett å gjøre feil.
– Vi trenger flere steder hvor vi får brukt tegnspråk. Uten disse får ikke døve utviklet tegnspråket sitt.
– Ragna Huse er skuespiller, men får ikke roller. Isteden velges hørende til å spille døve. Er det et problem at døve blir diskriminert i yrket sitt?
– Det er dessverre veldig vanlig. Mange arbeidsgivere tror døve er dyre i drift. Men det koster ingenting ekstra. Vi får alle hjelpemidler vi trenger gratis.