Tema

Rettssaken mot de mektige

Løgn om seksuelt forhold og spionasje. Dette er riksrettens historie i USA. Blir Trump en del av den?

USAs president Donald Trump kan kanskje bli stilt for riksrett. De politiske motstanderne hans har startet arbeidet.

Det betyr ikke at Trump faktisk blir dømt. Prosessen kan også ta lang tid.

– Det kan ta måneder eller år, sier Torbjørn Lindstrøm Knutsen til avisa Aftenposten. Knudsen er professor og ekspert på USA.

Det er sjelden at noen stilles for riksrett i USA. Men det har skjedd.

Riksrett er ingen vanlig domstol. Den behandler anklager mot mektige folk, som presidenter og dommere.

Senatet i USA fungerer som domstol.

Vi skrur tiden tilbake:

– Jeg hadde ikke sex med den kvinnen, sa Bill Clinton i 1998.

Clinton var president i USA.

Clinton hadde hatt et forhold med Monica Lewinsky. Hun jobbet i Det hvite hus. Dette innrømmet han først senere.

Han ble anklaget for å lyve under ed. Under ed skal folk snakke sant.

Clinton fra Det demokratiske partiet ble stilt for riksrett. Det sørget politikere fra Det republikanske partiet for. Årsaken var løgnen og for å hindre lov og rett.

Clinton kunne måttet slutte som president. Han ble i stedet frikjent i Senatet i 1999.

Clinton var president til 2001.

I 1974 valgte president Richard Nixon selv å slutte. Det skjedde før det ble riksrettssak.

Årsaken var Watergate-saken. Den handlet om spionasje.

Noen brøt seg inn i kontorene til Det demokratiske partiet. Det lå i bygningen Watergate i Washington D.C.

Innbryterne ble avslørt. Da startet stygge avsløringer. De skulle skaffe hemmelig informasjon. De gjorde det for folk som jobbet for Nixon. Det ble avslørt at presidenten var en del av saken.

Nixon hadde noen lydopptak med informasjon. Han ga fra seg noen av dem, men ikke alle. Han ble anklaget for å hindre rettsvesenet. For dette risikerte han riksrett.

Nixon ble senere benådet og slapp straff.

Andrew Johnson overtok som president etter Abraham Lincoln. Lincoln ble drept i 1865.

Johnson skulle samle USA etter borgerkrigen. Han ble også stilt for riksrett. Det var for å handle imot ordrene til Kongressen – nasjonalforsamlingen. Han slapp så vidt unna å bli dømt i Senatet.

Johnson døde i 1875.

Andre kilder: Vårt Land, Store norske leksikon, Wikipedia, History.com

Siste utgave

På forsiden nå