Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

– Vi ødelegger dyras levesteder

Vi presser oss på naturen. Dermed hopper virus fra ville dyr over på mennesker. Måten vi behandler naturen på, kan gjøre at vi får flere epidemier. Det mener biolog.

– Korona-pandemien oppleves som en akutt krise. Folk har endret hverdagslivet sitt. Vi samarbeider på tvers av landegrenser for å stoppe viruset. Det sier Anne Sverdrup-Thygeson. Hun er biolog og forsker ved NMBU.

Sverdrup-Thygeson synes det er flott å se hva vi kan få til sammen. Men hun mener vi har et mer alvorlig problem. En langt større krise skjuler seg bak korona-utbruddet, sier hun. Det er krisen som handler om arter og mangfold i naturen.

– Her må vi vise samme vilje til å gjøre endringer. Vi kan ikke fortsette å forbruke naturen på måten vi gjør, sier forskeren.

Korona-viruset kommer nemlig fra ville dyr. Når vi mennesker ødelegger dyras levesteder og tar plassen fra dem, skjer det noe.

– Vi klemmer oss tettere på dem. Da øker sjansen for at virus og andre sykdommer de bærer, smitter over på oss, forklarer Sverdrup-Thygeson. Hun gir et eksempel:

– En flaggermus dukker opp under et stråtak i en landsby. Egentlig bor den i et hult tre i regnskogen. Men skogen er hugget ned for å lage en palmeolje-plantasje. 

Ebola, Zika, SARS og Svineinfluensa. Det siste tiåret har det dukket opp stadig flere farlige virus-sykdommer. De fleste er overført fra dyr til mennesker. Handel med ville dyr, er også med på å spre smitte på denne måten.

– Naturen har egentlig komplekse systemer for å regulere sykdom. Ulike arter holder hverandre i sjakk, sier Sverdrup-Thygeson.

Men nå utryddes arter i høyt tempo. Dermed blir vi også mer sårbare for epidemier. Dette skjer fordi mennesker legger press på naturen, ifølge forskeren.

– Vi har endret kloden mer de siste 100 årene, enn noensinne i menneskets historie. Hvor mange vet egentlig hvordan en urskog ser ut?

Les mer: Vi ødelegger naturen raskere enn noensinne

Bare i Norge er rundt 2000 dyr, planter og andre arter truet, sier Sverdrup-Thygeson. Hun frykter at for mange arter skal forsvinne.

– Å ta vare på artene i naturen er livsviktig for oss. Se for deg en hengekøye. Artene er trådene i veven. Vi mennesker hviler i køya. Men vi trekker hele tiden ut tråder og lager hull. Fortsetter vi sånn, vil alt rakne, sier hun.

Forskere slår alarm om insekt-døden. FN advarer om at mer enn en tredel av alle bier i verden er truet.

– Bier og andre insekter pollinerer våre matplanter. Vi er fullstendig avhengige av dem. Insekter er tannhjulene som får vår verden til å tikke og gå, sier Sverdrup-Thygeson.

Hun har selv skrevet en boka "Insektenes planet". Boka har vært en bestselger i flere land.

– Kun en håndfull av de mange millioner insekt-arter som finnes er faktisk plagsomme for oss. Resten er bare nyttige, kule og utrolig fascinerende. 

Les mer: Advarer om at arter dør

Forskeren vil at flere skal få øynene opp for dette. Nå skal hun skrive en ny bok, om hvordan vi mennesker trenger naturen.

– Dersom jeg kan få folk engasjert i dette, vil det kanskje påvirke hvordan de behandler naturen rundt seg. Hvordan de steller hagene sine, og hvilke politikere de velger å stemme på, sier hun.

2020 skulle være naturens år. I høst skulle egentlig en stor konferanse om naturen holdes i Kina. Den er utsatt til neste år.

– Vi trenger en slags Paris-avtale for naturen. Til nå har det vært gratis å ødelegge natur. Vi trenger et system som regulerer dette. Fortsetter vi på denne måten, vil ikke verden slik vi kjenner den kunne eksistere videre, sier Sverdrup-Thygeson.

BILDER

FORSKER: Anne Sverdrup-Thygeson mener vi må la naturen være i fred.
Foto: Håkon Sparre

FORSKER: Anne Sverdrup-Thygeson mener vi må la naturen være i fred. FOTO: Håkon Sparre

Vis bildetekst