Demokratiet er sterkest når vi bruker det

Hva skjer med demokratiet når færre stemmer og flere mister tillit? Samtidig som mektige selskaper får mer makt enn de som er valgt av folket?

Det høres dramatisk ut, men det er realiteten for mange land. For Norge står fortsatt demokratiet sterkt. Spørsmålet er: Bruker vi det mens vi har det?

Her kan du lese hva ungdom sier om valg og demokrati.

Hva er egentlig et demokrati?

Et demokrati er en styreform, der folket har makta.

– Frie og rettferdige valg er selve kjernen til et demokrati. Det forteller Carl Henrik Knutsen. Han forsker på demokratiets utvikling ved Universitetet i Oslo. 

– Når alle voksne innbyggere har rett til å stemme og flere partier stiller til valg, da sikrer det at folket er med på å styre politikken. 

Et demokrati handler om mer enn stemmesedler. I andre land kan vi se hvordan mektige interesser kan få mye politisk makt. I USA ble Elon Musk ansatt president Donald Trump, uten at Musk var valgt av folket eller de folkevalgte. 

Dette minner oss om at et demokrati ikke bare en enkel prosedyre hvor folk velger hvem de vil skal styre landet. Det er en levende praksis som vi må passe på og utvikle. 

Demokratiets styrke og sårbarhet

Norge regnes som et av verdens mest velfungerende demokratier. Det viser tall fra Demokrati-indeksen. Vi har høy tillit til hvordan valg foregår, medier er frie og selskaper er nødt til å være åpne om hva de driver med. 

– Det norske demokratiet har få store svakheter. Det har vært stabilt over tid, sier Knutsen. 

Likevel finnes det utfordringer. For eksempel ser vi at flere politikere blir trakassert enn før, ifølge en rapport fra Politihøgskolen. Dette gjelder særlig på sosiale medier. Polarisering og falsk informasjon gjør det også vanskelig. Selv om mange vil delta og dele sine tanker, er det grupper som faller utenfor. Blant dem er unge, minoriteter og folk som har lav inntekt, ifølge Statistisk sentralbyrå. 

På samme tid skjer det ting i verden, som gjør at vi ikke kan ta våre rettigheter for gitt. Demokratiet står sterkt, men det er noe vi må jobbe for. 

Penger kan føre til makt

Noe mange er bekymret for, er hvordan økonomi kan gjøre at folk påvirker politikken. Det kan skje uten at folk er blitt stemt fram. I USA har milliardærer som Musk og Mark Zuckerberg fått fått påvirke politikken mye. Ikke gjennom valg, men gjennom å eie mye og ha mye ressurser. 

– Slike utviklinger viser at valg alene ikke garanterer et demokratisk utfall. Det forteller Knutsen. 

Han sier at dette kan svekke tilliten til systemet. Det skjer når makten flyttes bort fra de som er valgt av folket, og over til personer med penger. 

Dette kan føre til at folk ikke orker å bry seg om politikk. Folk kan få en følelse av at deres stemme ikke teller uansett. 

Demokratiet må brukes

Det finnes også noen lyspunkter. Enkelte land har klart å velte ledere som truet demokratiet. Gjennom motstand og kamp har folk vist at det går an å snu kursen. Men slike endringer skjer ikke av seg selv. Motstand virker, men det forutsetter at du faktisk er med. Ikke bare ved å stemme, men også delta i samfunnet og fellesskapet. 

– Vi må være bevisste på hva som kan undergrave demokratiet, og tørre å si ifra. Selv når truslene kommer fra dem vi ellers støtter, sier Knutsen. 

Han tenker mest på unge. De må ikke bare stemme, men også være med på samtaler, i organisasjoner og i lokalpolitikk. De må også gjerne diskutere saker rundt middagsbordet med familien. 

Demokrati handler ikke bare om hva vi har krav på. Det handler også om hva vi tar ansvar for. Om å stå opp for prinsipper, selv om det koster litt. 

Unge må også stemme

Valget 8. september er mer enn å avgi sin stemme. Det er også noe som sier hva slags samfunn vi ønsker oss, og hvem som skal føre oss dit. 

Når flere deltar, har også politikken et større mangfold. Når færre deltar, er det folk som roper høyest som får all oppmerksomhet. 

– Sannsynligheten for at én stemme avgjør et valg er liten, sier Knutsen. 

– Men når mange unge ikke stemmer samtidig, kan det påvirke hvilken politikk politikerne velger. De vil da rette inn mer penger og tiltak mot eldre velgergrupper. 

Knutsen mener også at det å stemme er en demokratisk vane. Den skaper en følelse av å høre til, å være med og forme samfunnet.

Demokratiet er ikke en tilstand. Det er ikke noe vi skal ta for gitt. Demokratiet begynner med at vi deltar, hver på vår måte.