Har de unge tenkt å stemme?

Demokrati. Det er retten til å stemme, det er retten til å si hva du mener. Demokratiet er sterkest når vi bruker det.

Om kort tid bestemmer folket hvem som skal styre landet vi bor i. Likevel er det en del mennesker som sitter hjemme når det er valg.

For fire år siden stemte kun seks av ti unge under 30 år. De voksne og de eldre brukte retten til å stemme i større grad, viser tall fra samfunnsforskning.no.

Er de unge opptatt, eller har de mistet troen på demokratiet? Klar Tale tok turen til Oslos største universiteter – midt i i fadderuken. 

Høsten er en viktig tid for nye studenter. Men den er også viktig for demokratiet. 8. september er det stortingsvalg. Norske statsborgere fra 18 år får stemme på hvem de vil skal styre landet de neste fire årene.

Det gjelder altså mange av studentene. De er opptatt av alt fra klima og miljø til velferd og fattigdom. 

Vanskelig valg

På OsloMet møter vi en liten gruppe nye studenter. De har nettopp startet å studere. Gruppa utdanner seg alle til å bli journalister.

Alle i gruppa har tenkt til å bruke stemmeretten sin. 

– Denne gangen er jeg litt usikker på hvem jeg skal stemme på. Jeg vet ikke om jeg skal stemme taktisk eller om jeg skal stemme på partiet jeg faktisk vil ha. Det forteller Amalie Lindland.

Å stemme taktisk betyr at du tar valg som kan løfte frem én av fløyene i politikken. Enten blå eller rødgrønn side. 

For eksempel kan du være ganske enig med både Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Men du velger å stemme Venstre for at blå side skal komme til makten.

– Forrige gang tenkte jeg liksom at det gikk bra uansett, men nå tenker jeg at «hvis den andre siden vinner, kommer jeg til å dø», fortsetter hun. 

Lindland har innvandrerbakgrunn. Hun er redd for å ikke være ønsket i Norge lenger. 

– Må føle at det gjør en forskjell

Også på Universitetet i Oslo finner vi to jenter som har tenkt til å bruke stemmeretten sin. 

– Det er viktig at vi får stemme anonymt, og at det er systemer som passer på den retten. Det sier Astrid Mordal Hilde. Hun har nettopp startet på en master i biovitenskap.

– Og at vi har politikere som er åpne for å høre folks meninger. Det legger Johanne Solheim til. Hun går det samme studiet som Hilde. 

– Det er ikke noe demokrati uten ytringsfrihet, fortsetter Hilde. 

Også gjengen på OsloMet mener at ytringsfriheten er en viktig del av et demokrati. 

– Folk må bruke stemmeretten. De må føle at deres stemme gjør en forskjell, sier Agnes Martin Romuld.  

Droppet å stemme 

Håvard Hagen studerer grafisk design på Høyskolen Kristiania. Han har følt på at stemmen hans ikke har så mye å si. 

– Jeg føler ikke at jeg legger så mye merke til politikk, sier Hagen. 

Han har kunnet stemme i to tidligere valg. Ved det forrige valget stemte han ikke. 

– Første gangen stemte jeg liksom bare for å stemme. Jeg ville ikke gjøre det igjen, sier Hagen. 

– Men da er jeg ikke en sånn som går rundt og klager heller da, legger han til. 

Denne gangen har han tenkt til å bruke stemmeretten. Men han er ikke sikker på hvem han skal stemme på ennå. 

– Du stemmer jo på et parti som driver valgkamp. Men så kan du ikke vite om de holder det de lover etterpå. Jeg tror det er en av svakhetene ved demokratiet, sier Hagen.

Mangler nyanser

– Demokrati er den styreformen som har fungert best gjennom historien. Men det betyr ikke at det ikke har svakheter. 

Det sier Hilde på UiO. Hun tror polarisering er et stort problem for demokratiet. Det mener også Solheim. 

– Det er store forskjeller mellom sidene i politikken. Da kan vi fort mangle viktige nyanser, sier Solheim. 

– Fanget i egne meninger

Alle studentene vi har snakket med, tror sosiale medier kan være en utfordring for demokratiet. 

– Sosiale medier gir deg bare mer av det du allerede er interessert i. Du blir fanget i egne meninger, sier Solheim.

Mina Holte Slagsvold mener sosiale medier kan gjøre det vanskelig å skille mellom ekte og falsk informasjon. 

– På TikTok og Instagram kan alle si hva som helst. Uten at det blir sjekket opp. Du må jobbe mer selv for å finne ut hva som er gode kilder, sier Slagsvold. 

Samtidig trenger det ikke å være en dum ting at folk sier og mener mye forskjellig. Romuld mener mangfold i meninger kan være bra for demokratiet.

– For det betyr at alle har tilgang på informasjon. Og at de som er uenige, våger å snakke om det. Det er jo ytringsfrihet.