– Det er masse følelser. Jeg har familien min i Ukraina. Mor, far og to søstre. Og mange venner der, forteller ukrainske Natalia Bereziuk til Klar Tale. Hun vokste opp midt i landet, men bodde siden 17 år i hovedstaden Kyiv. 36-åringen flyttet til Norge i 2015.

– Det er mye stress, sier hun om det som skjer i hjemlandet. Hun leser nyhetene, og da får hun litt angst.

– Det er jo helt forferdelig, sier hun. Men en del av henne tror ikke krigen kommer. Med Russland som nabo er det egentlig alltid 50-50 sjanse, sier hun.

Kanskje har hun rett. For nå sier Russland at de trekker soldater bort fra grensa. Den siste tiden har Vesten fryktet en invasjon. At russerne kom til å gå inn i Ukraina. I Ukraina har de forberedt seg på det verste.

Én etter én har mektige ledere besøkt Russland. Nå sist statsministeren i Tyskland. De prøver å finne en fredelig løsning på konflikten.

– Vi ønsker selvsagt ikke krig, sa Vladimir Putin tirsdag. Han er president i Russland. Men USA krever beviser for at det russerne sier er sant.

Russland har stilt noen krav til Vesten. De vil for eksempel hindre at Ukraina blir en del av forsvars-samarbeidet Nato. Russerne vil unngå at Nato kommer for tett på dem. Russiske soldater har vært ved grensa til Ukraina. Det har skapt frykt for et mulig angrep.

Men russerne hevder de har drevet med øvelse.

Vesten og russerne skal fortsette å snakke sammen. Og Jens Stoltenberg i Nato var tirsdag forsiktig optimist. Men onsdag sa han:

– Vi er beredt på det verste. Soldater er sendt blant annet til Polen. Der skal de kunne hjelpe Nato.

Natalia Bereziuk husker godt hva som skjedde i 2013 og 2014. Folk protesterte mot president Viktor Janukovitsj. Han var blitt presset til å velge mellom Europa og Russland. Han valgte samarbeid med russerne, noe mange mislikte. Janukovitsj måtte slutte. Russland tok deretter Krim-halvøya fra Ukraina. I Øst-Ukraina var det kamper.

Ukraina er et ungt land. Fra 1922 til 1991 var både Ukraina og Russland en del av Sovjetunionen. Ukraina ville styre seg selv, og de ble uavhengig i 1991.

– Vi som land har lite erfaring. Men jeg synes jeg ser framgang i ukrainsk politikk. Vi er avhengige av samarbeid med andre, men det er normalt, sier hun.

Ukraina er flinkere til å si hvordan de vil ha det. Landet er lei av å bli styrt etter russerne og Vestens ønsker, tror hun.

Dages krise har vart i mange år. Ukrainere har levd med den siden 2014, sier Bereziuk. Hun hadde egentlig hørt lite om konflikten fra familien i Ukraina. Inntil for en måned siden. Til tross for situasjonen, livet der har vært som vanlig. Folk går på jobb, skole og konserter, sier hun.

Men så begynte folk i Norge å spørre henne hvordan det gikk. Ukraina var daglig i nyhetene.

– Jeg tror Putin tester grenser. Han er smart og strategisk, mener hun.

Det er lenge siden Natalia Bereziuk har vært i Ukraina. Pandemien har stoppet henne. Nå håper hun å kunne dra i mars.

– Det er vanskelig å planlegge nå, sier hun.

Klar Tale intervjuet Tor Bukkvoll i januar. Han er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Ukraina er ikke med i forsvars-samarbeidet Nato. Angriper mektige Russland Ukraina, må de slåss selv, forklarte han.

Bukkvoll sa det var håp. Partene kan komme fram til en løsning uten krig. For eksempel en avtale om å ikke sette ut nye våpen nær russerne. Og å øve mindre på krig i nærheten av hverandre. Men det er ikke sikkert dette er nok for Russland, sa han.

Fakta: Ukraina-krisen

• Russland kan angripe Ukraina, frykter USA og Europa.
• Mektige folk har snakket med president Vladimir Putin i Russland. De forsøker å hindre krig.
• Russland sier de trekker sine soldater unna Ukraina. Men Vesten krever beviser.