Hvert år må rundt 21,5 millioner mennesker reise fra sine hjem som følge av naturkatastrofer. Det viser tall fra verdens-organisasjonen FN. Ifølge FNs klimapanel kan 143 millioner bli tvunget på flukt etter hvert som jorda blir varmere. Stigende hav, tørke, ekstrem varme og andre naturkatastrofer kan tvinge folk på flukt.
Men selv om endret klima og naturkatastrofer tvinger flere og flere til å rømme, så er det ingen internasjonale regler for å beskytte dem. Og det er ingen klare regler for om de er flyktninger eller migranter. Det står nemlig ingenting om folk på flukt fra et endret klima i flyktning-konvensjonen fra 1951. Den gir bare rett på beskyttelse til folk som er på flukt fra krig eller forfølgelse som følge av hvem de er.
De fleste som flykter fra klima, gjør det innenfor grensa til landet de kommer fra. Ofte fra landsbygda til byene. Dette skjer etter at de står uten enten hjem eller noe å leve av. Ofte er det en konsekvens av tørke, stigende hav eller ekstremvær. Men store byer har sine egne problemer med klima. De blir ofte svært varme, og kan mangle vann. Derfor kan også flere mennesker måtte rømme til andre land.
Mange av de som rømmer fra et endret klima, kommer fra områder som er preget av fattigdom, vold og konflikt. Det gjør det vanskelig å skille på hva som er årsaken til at folk har reist fra området. Dette gjør at de som gruppe blir kalt migranter. Det kan være folk på flukt, men det kan også være folk som vil søke lykken eller bedre liv enn de har fra før. Den siste gruppa har færre rettigheter til hjelp i andre land enn folk på flukt.
Men et endret klima kan også gjøre andre problemer større. Det kan bli mer kriminalitet når flere blir fattige, og de blir fattigere. Det samme skjer når det er for lite ressurser å dele på. Alt dette kan også føre til at land og området blir mer politisk ustabile. Klimaendringer blir derfor ofte oversett som årsak til at folk har flyktet fra landet sitt.
UNHCR er den delen av FN som jobber med og for flyktninger. De mener at rundt 90 prosent av alle flyktningene de har ansvar for, kommer fra land som er preget av klimakrise.
Et av disse landene er El Salvador. Hvert år er det mange mennesker som reiser fra landsbyer fordi avlingen ble for dårlig, ofte som følge av tørke eller flom. Mange av disse ender opp med å leve i storbyene. Der er det mye problemer med gjengvold. All volden og truslene gjør at mange flykter videre til andre land.
Elizabeth Ferris er forsker ved Georgetown University. Hun forsker på internasjonal migrasjon, og sier det er viktig at man klarer å identifisere de som er på flukt som følge av klimaendringene.
– For hvordan kan vi lage en politikk uten å vite hvem den skal gjelde for, sier hun til nyhetsbyrået AP.
Ingen land tilbyr asyl til folk på flukt fra klimaendringer i dag. Selv om reglene for hvem som er flyktninger er 71 år gamle, har UNHCR bedt land om å ta hensyn til klimaendringer. De mener blant annet at folk kan være kvalifiserte for permanent opphold hvis det er umulig å hindre at områder blir ubeboelige. Som når havet stiger så høyt at øyer er under vann.
Men noen land har begynt å gjøre en jobb for folk på flukt fra klimaendringer. Argentina har laget et eget visum for folk fra Mexico, Mellom-Amerika og Karibia, som har måttet reise fra hjemmene sine som følge av naturkatastrofer. De får en sjanse til å bo i Argentina i tre år om de har fått det egne visumet.
USA har også begynt å jobbe med temaet. Joe Biden hadde bare vært president en kort tid da han ba om å få laget en studie om det. Den skulle se på hva som kunne bli gjort for å beskytte folk som har rømt fra klimaendringer, og hva som kan bli gjort for at de kan få reise hjem igjen.
Bangladesh er et av landene som merker klimaendringene svært tydelig. Der jobber myndighetene med å finne ut hvilke byer som er best egnet for å bli nye hjem til folk som har flyktet fra stigende havnivå, sykloner og saltvann. Målet er at de som rømmer, også skal kunne få jobb og bidra.
I mange år har debatter om migrasjon og flyktninger handlet om å stenge grenser. Flere organisasjoner mener det endrede klimaet vil måtte føre til en ny debatt.
Amali Tower sier det er et problem at det er en mangel på forståelse for hvordan klima tvinger folk til å flytte på seg. Hun er administrerende direktør for organisasjonen Climate Refugees.
Hun sier det fortsatt er slik at mange tenker at folk flykter som følge av fattigdom, og at de bare ønsker seg et bedre liv.
– Men de fleste mennesker ønsker helst at de kan bli i landene sine, mener Tower. Likevel er det å reise for mange et valg mellom liv og død.