I Chile har flere kjempet for å få retten til abort inn i grunnloven. Hva som skjer blir avgjort søndag 4. september. Da er det folkeavstemning
Rundt 45 prosent har sagt nei til grunnlovsforslaget, viser meningsmålinger fra august. Mens rundt 37 prosent har vært positive.
Kvinners rettigheter står sentralt i grunnlovsforslaget. Men også urfolks rettigheter, deprivatisering, nye offentlige velferdsordninger og vern av miljøet.
[ Kan få rettigheten til abort inn i grunnloven ]
Grunnlovsforslaget er laget av en komité. Medlemmene ble valgt i en avstemning i fjor.
Tilhengerne håper målingene er feil. De vil skifte ut dagens grunnlov. Den ble innført da diktatoren Augusto Pinochet satt ved makten.
– Vi står overfor et av de viktigste valgene vi har hatt i Chile, sier Gaspar Domínguez. Han er tidligere visepresident i grunnlovskomiteen.
Beslutningen om å skrive en ny grunnlov ble tatt i en folkeavstemning i 2020. Den gang stemte nesten 80 prosent ja til å skifte ut dagens grunnlov.
Bakgrunnen for prosessen var protestene i Chile i 2019. De ble utløst av misnøye med en prisøkning på T-banen. Men vokste etter hvert til et generelt krav om større sosial rettferdighet.
Siden den gang ser det imidlertid ut til at stemningen har snudd. Mange er skeptiske til de nye rettighetene til urfolket. Legalisering av abort er også kontroversielt i det katolske landet.
