Donald Trump vant president valget i USA i 2016. Det kom som et sjokk på de fleste. Trolig også ham selv.
Hillary Clinton fikk millioner flere stemmer. Men det amerikanske valgsystemet sørget for at Trump kunne flytte inn i Det vhite hus. Han var en 70-åring som var kjent for å skryte av seg selv. Han var kjent for sitt hissige temperament og et spesielt forhold til sannheten.
Donald John Trump vokste opp i New York. Han er sønn av Fred Trump. Han var rik på eiendommer.
Donald fikk forskudd på arv fra faren. Det gjorde ham til millonær allerede som åtteåring. Hn levde et beskyttet liv i et hjem der faren bestemte.
Som 13-åring ble han sendt på militærskole. Der skulle han lære disiplin. Men det hjalp trolig lite. Senere studerte han økonomi.
Trump ble innkalt til militær-tjeneste fire ganger. Men han fikk til slutt fritak på grunn av helse. Han begynte å jobbe i farens eiendoms-selskap.
På 1970-tallet satset Trump Organization på hoteller, kasinoer og golfanlegg. Men selskapet hadde ikke bare hellet med seg. De to kasinoene Trump Plaza og Trump Taj Mahal i Atlantic City gikk begge konkurs.
Trump arrangerte også misse-kåringer. Og i 2004 fikk han sitt eget TV-show, «The Apprentice». Først da ble han for alvor kjent for amerikanske TV-seere.
Showet gikk ut på å la forretnings-talenter med lite erfaring få prøve seg. Så måtte de slutte dersom de ikke oppfylte Trumps krav.
Også i Det hvite hus har medarbeidere måttet slutte i raskt tempo. Stabs- og kommunikasjons-sjefer, sikkerhets-rådgivere, statsråder og andre. Alle har de gått inn og ut av dørene de siste fire årene.
Trump selv har brukt mye tid på egne golfanlegg. Han har nærmest daglig skjelt ut noen på nettsamfunnet Twitter. Det har gått ut over tidligere medarbeidere, medier, politiske motstandere, kritikere, mexicanere og muslimer.
Avisa Washington Post fant ut at han hadde kommet med over 10.000 falske og usanne påstander. Det var tre år etter at han overtok som president. Og flere skulle det bli.
Trump fikk råd av radgivere som Steve Bannon, Roger Stone og John Bolton. Han ble uvenner med gamle venner av USA. Trump tok USA ut av atomavtalen med Iran og Paris-avtalen om klimaet. I tillegg skapte han tvil om samarbeidet med forsvars-samarbeidet Nato.
Han kuttet også all hjelp til palestinerne. Han flyttet USAs ambassade til Jerusalem. Anerkjente Israels okkupasjon av Golanhøydene. Og kom med en plan om fred som ikke tar hensyn til palestinerne.
Trump gikk samtidig til handelskrig mot Kina, Europa, Mexico og Canada.
Samtidig har han latt være å kritisere Russlands president Vladimir Putin. Han har snakket positivt om Nord-Koreas diktator Kim Jong-un. Og han har hyllet høyre-populistiske ledere. Blant andre Rodrigo Duterte fra Filippinene, Brasils president Jair Bolsonaro og Ungarns leder Viktor Orbán.
I USA har Trump fulgt en velkjent konservativ oppskrift. Han har sørget for mindre skatt for de rikeste. Slik republikanske presidenter som Ronald Reagan og George W. Bush har gjort før ham.
Han lovet økonomisk vekst for USA. Den kom aldri. Mens USAs underskudd og statsgjeld ble høyere enn noensinne.
Våren 2020 kom korona-pandemien til USA med full styrke. Da sa Trump at det bare var en mild influensa. Amerikansk helsevesen klarte ikke å håndtere krisen.
Trump ville ikke stenge ned landet for å bremse smitten. Han anklaget Kina for å ha skylden for pandemien. Og han stoppet pengestøtten til Verdens helse-organisasjon (WHO).
Nesten 25 millioner amerikanere har testet positivt for korona. Over 400.000 har dødd av viruset i USA. Bedrift etter bedrift har måttet stenge. Økonomien har krympet kraftig. Og millioner har mistet jobben.
Avisa New York Times fikk tak i skattemeldingene til Trump. Det var for de siste 20 årene. Da fikk verden se at han ikke hadde så stor suksess som forretningsmann likevel.
De viste at Trumps selskap stort sett har hatt store underskudd opp igjennom årene. Og at han sliter med enorm gjeld. Trump har nesten ikke betalt eiendomsskatt. Og han flere rettssaker venter ham.
Så nærmet Trumps president-periode seg slutten. Demokratene valgte tidligere visepresident Joe Biden som sin kandidat. Da viste menings-målingene at Trump måtte kjempe hardt. Det var dersom han skulle bli valgt igjen.
Han forsøkte å vise motstanderne som farlige sosialister. Som ville ta den siste resten av frihat fra amerikanerne. Han hevdet også at valgfusk kunne ta fra ham seieren.
Mot slutten av valgkampen ble ordene hans kraftigere. Han gjorde sitt beste for å hisse opp de som støtter ham. Blant dem er medlemmer i høyre-ekstreme grupper. Og folk som tror på vanvittige konspirasjons-teorier.
Men amerikanere flest hadde fått nok. I valget 3. november stemte hele 155 millioner mennesker. Det er flere enn noensinne i USAs historie.
Biden vant klart. Han fikk over 7 millioner flere stemmer. Og 74 flere valgmen enn Trump. Trump selv viste seg å være en veldig dårlig taper.
Han hevdet at valget var juks. Men domstolene og myndigheter i delstat etter delstat sa nei. Likevel fortsatte Trump å si at Demokratene hadde «stjålet» valget fra ham.
6. januar skulle USA folkevalgte formelt godkjenne Biden som vinner. Da holdt Trump en tale. Han oppmuntret tusenvis av følgere til å gå mot kongress-bygningen.
Fem mennesker døde i opprøret. Det skjedde da folk som støtter Trump, stormet inn i Kongressen. Da sluttet mange å støtte presidenten. Han ble også kastet ut av sosiale medier som Twitter og Facebook.
13. januar bestemte Representantenes hus seg for å stille Trump for riksrett.
Uansett hva som skjer i riksrett-saken. Det er dette Donald Trump vil bli husket for.