– Det er alltid mye bråk og skriking. Det er innestengt og møkkete. Det er en forferdelig stank, sier Anders Rosland. Han har besøkt nordmenn som er fengslet i Europa, USA og Sør-Amerika.
Rosland er sogneprest i Lurøy i Nordland. Besøkene arrangeres av Kirkens Fengselsarbeid. Rosland har vært mest i Colombia, Peru og Equador. De fleste nordmennene han besøker er tatt for å smugle narkotika.
Noen av de som er fengslet får mye oppmerksomhet i norske medier. Tjostolv Moland og Joshua French ble arrestert i Kongo i mai. I forrige uke ble de dømt til døden. I Bolivia er tre norske jenter siktet for narkotika-smugling. De har vært varetekts-fenglset i halvannet år. Fredag starter rettssaken deres. Jentene kan bli dømt til 33 år i fengsel.
Men ikke alle blir skrevet om i norske aviser. Minst 64 nordmenn er fengslet i utlandet. Det viser tall fra Utenriks-departementet. Mange tar ikke kontakt med norske myndigheter. De står ikke på denne lista. Rosland er helt sikker på at det er flere nordmenn som er i fengsel i utlandet.
– De tre jentene i Bolivia har fått en mykere start enn mange andre. De snakker samme språk og har fått en del hjelp. Å sitte i fengsel i Sør-Amerika er noe av det verste en kan oppleve. Det er mye våpen og narkotika blant fangene. I ett fengsel var det 6.500 fanger og 25 vakter. Det er de sterkeste som styrer i fengslet. Som oftest er det mafiaen, sier han.
I Sør-Amerika må de fleste betale oppholdet i fengslet selv. De har ofte en gjeld på flere hundre tusen kroner når de slipper fri. Det finnes få eller ingen tilbud. Ingen får hjelp fra psykolog. Bare noen få nordmenn får besøk hjemmefra.
I mange fengslet i Sør-Amerika er alle cellene åpne hele døgnet. Det betyr at fangene kan gå fritt og snakke med andre mennesker i fengslet. Det kan være bra for psyken. Men det betyr også at du kan du bli ranet og voldtatt.
– Jeg tror ikke det er mulig å komme ut fra sånt sted med god psykisk helse, sier Rosland.
En av de Rosland møtte hadde hadde ikke vært ute i frisk luft på seks måneder. Han var fenslet i Ecuador. Han hadde bestemt seg for å være for seg selv. Han hadde betalt flere tusen dollar for å komme inn på en ny celle. Det var en finere avdeling i fengslet. Her bodde fem personer på 6 kvadratmeter. Det var to senger. Tre av fangene måtte sove på et laken på betonggulvet.
– Han følte seg tryggere på cella. Det var mye farligere å gå ute og prate med folk i fengslet, sier han.
Mannen hadde vært fengslet i ett år da Rosland traff ham første gang. Nå er han satt fri.
Rosland har på seg presteskjorte når han kommer på besøk. Fangene spør ofte hvem som har betalt for at han skal komme.
– Jeg forteller at det er vanlige folk som gir pengegaver til Kirkens fengselsarbeid. De betaler for besøkene. Det gjør alltid et sterkt inntrykk, sier han.
Nordmenn som soner i utlandet får mindre besøk av familie og kjente. Det kan gjøre soningen ekstra vanskelig, mener Sindre Angeltvedt. Han er fengsels-psykolog i Bergen.
– Det er viktig å gå på skole eller jobbe. Å trene eller være aktiv på en annen måte. Hvis du sitter alene, så spinner tankene. Personer som sitter i fengsel blir ofte depressive. Det er også mange som tenker på selvmord. Spesielt i starten av soningen, sier han.
I norske fengsler læres innsatte å omgås andre mennesker. Mange er deprimerte. De synes det er vanskelig å møte andre mennesker. De er mye alene. Andre får problemer med å sove. Utlendinger som sitter arrestert i norske fengsler har ofte problemer med språket.
– Hvis du ikke snakker språket, blir du isolert. Da blir soningen vanskeligere. Mange føler seg maktesløse. De har gjerne kone og barn som savner dem. Andre har det vondt fordi du sitter inne i fengsel. Og det er lite du kan gjøre for å hjelpe dem. Så sitter de med dårlig samvittighet og følelse av skyld, sier han.