Verden

Hvordan hadde verden sett ut uten FN?

Uten FN ville vi fått mer skittent spill. Norge ville også hatt mye mindre makt, sier forsker. 24. oktober er FN-dagen.

– Mange snakker om at det foregår mye byttehandel og uærlig valgkamp i FNs sikkerhetsråd. Men uten FNs sikkerhetsråd ville verdenspolitikken vært enda mer uærlig, sier Niels Nagelhus Schia. Han er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Verdens-organisasjonen FN sørger for en mer stabil verden og bedre samarbeid mellom landene, sier han.

– FN er viktig for utviklingen i verden, for sikkerhet og for klima. Og så er FN er viktig møteplass for landene. Der kan de diskutere viktige spørsmål, sier Schia.

Før FN fantes det noe som het Folkeforbundet. Det ble dannet etter første verdenskrig. Men dette fungerte ikke, forteller forskeren.

– Alt måtte være vedtatt av alle. Det gikk ikke an å nekte med et veto. Det gjorde at stormaktene trakk seg. USA nektet å være med. Folkeforbundet fungerte dårlig allerede fra starten av. Det ble avviklet i 1946, forklarer Schia.

FN ble utviklet smartere. Sikkerhetsrådet er det mektigste organet i FN. Der er stormaktene faste medlemmer, og de har mer makt. De kan legge ned veto. Dette sikrer at stormaktene er med.

– FN har sine svakheter og mangler. Men FN kan faktisk fatte viktige beslutninger og bidra til å gjøre en forskjell i verden, påpeker Schia.

FN er spesielt viktig for Norge. Vi er et lite land med få mennesker. Dermed har vi ikke så mye makt.

– Vi er avhengig av andre land og en stabil verden. Vi trenger sterke internasjonale lover og regler. Det er vår beste måte å sikre at vi får gjennom vår politikk, våre verdier og interesser på, sier Schia.

15 land er medlemmer av FNs sikkerhetsråd. Stormaktene USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike har faste plasser. De siste ti plassene får andre land ha i to år av gangen. Norge søker om å få plass for fjerde gang fra 2021. I juni 2020 får vi vite om vi vinner en plass. Sist Norge var medlem, var i 2001 til 2002.

– Det blir en tøff og hard valgkamp, men Norge har gode sjanser. Vi har mye kunnskap og gode forhold til mange land. Det hjelper når vi skal sanke stemmer, sier Schia.

FNs bursdag har blitt markert siden 1948. Det betyr at FN-dagen har 70-årsjubileum i år. På FN-dagen lærer skoler over hele landet om arbeidet til FN.

– Det er fint at dagen blir markert av skolene. Det er viktig at barn som vokser opp, lærer om FN og arbeidet de gjør, sier Schia.

Her kan du se hvordan FN-dagen markeres i Norge.

Fakta om FN

FN er kort for De forente nasjoner. På engelsk er navnet United Nations (UN).

Navnet ble først brukt av USAs president Franklin D. Roosevelt.

Roosevelt møtte to andre verdensledere i 1945. Winston Churchill fra Storbritannia og Josef Stalin fra Sovjetunionen kom også til den berømte Jalta-konferansen.

Lederne ble enige om å samarbeide for fred i verden. Dette skjedde etter mange år med kriger og konflikter.

51 land skrev under på avtalen. Norge var ett av dem. Avtalen startet å gjelde 24. oktober 1945. I dag er 193 land med.

FNs viktigste oppgave er å bevare fred og sikkerhet i verden. FN jobber på mange måter for å skape orden i verden. Blant annet jobber FN for klimaet, for barn, mot fattigdom og sult, for menneskerettigheter, for arbeidslivet og utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.

Bildet viser Winston Churchill, Franklin D. Roosevelt og Boril Jeltsin på Jalta-konferansen i 1945.
HISTORISK: Tre verdensledere møttes i februar 1945. De ble enige om å samarbeide for fred. Det ble starten på FN. Fra venstre: Winston Churchill, Franklin D. Roosevelt og Josef Stalin. Foto: NTB scanpix

Mer fra Verden

Siste utgave

På forsiden nå