Ser mot Mars

I fjor ble det klart at det kan vært liv på planeten Mars. Nye analyser er gjort av Mars-meteoritten ALH84001. Resultatene viste at det var mer sannsynlig enn før at steinen inneholder spor etter urgammelt liv.

Forskere har også funnet en gass på Mars. Den kalles metan. Dette gjør at flere astronomer tror de nærmer seg en ny oppdagelse. De tror de vil få en bekreftelse på at det har vært liv på en annen planet.

For få år siden trodde ingen at det var mulig med liv på Mars. Romforskere som snakket om det ble sett på som gale. I dag jobber rom-organisasjonene NASA i USA og ESA i Europa mest med leting etter mulig liv. Undersøkelsene skjer på Mars.

Men det er vanskelig å komme seg til planeten Mars. Det koster også mye penger. Det gjelder spesielt om det skal sendes romskip med mannskap. I 2010 starter et stort forsøk i Moskva. Det er det ESA og Russland som samarbeider om.

Seks personer skal låses inne i en romkapsel. Der skal de bli i 520 dager. Hensikten er å simulere alle faser i en tur til Mars. Og tilbake igjen.

Viljen til å utforske Mars er nemlig stor. ESA og NASA ble i desember enige om et felles program. Begge vil utforske det de kaller « Den røde planet», Mars. I 2016 vil de ha en romsonde til å lande på planeten. I 2018 ønsker de å lande romforskningsutstyr som kan bevege seg. Det kalles rovere. Utgiftene blir enorme. Det kan komme til å koste mange milliarder.

Også Norge skal være med på utforskningen av mars. Årsaken er ESAs samarbeid med NASA.

Den enkleste måten å komme seg til Mars på er via månen. Der vil romforskerne bygge en base. Mars-rakettene kan få større fart dersom de sendes ut derifra. Årsaken er at månen har mindre tyngdekraft enn jorda.
Men det er pengene som bestemmer hva romforskerne skal satse på. Det kan hende at planen om base på månen ikke blir noe av. Romorganisasjonene vil heller bruke penger på romferder med folk.

USA jobber med å bestemme hva NASA skal satse på. Og hvor mye penger de skal få.

Romforsknerne satser også på miljø-forskning. De har sendt opp egne satellitter i rommet. Disse overvåker jorda. Satellittene gir overblikk over hva som skjer på kloden. Resultatet er data som viser hva som skjer med miljøet her.

I 2010 skal ESA sende opp satellitten Cryosat2. Den første Cryosat styrtet under oppskyting i 2005. Cryosat2 skal måle iskappene på jordkloden. Hensikten er å se om oppvarming av jorda famtisk smelter isen i Arktis og Antarktis.

I februar sender NASA opp enda et sol-observatorium. Det kalles Solar Dynamics Observatory. Dette er viktig for å forstå klimaet på jorda. Senere i år skal de sende opp satellitten Aquarius. Den skal undersøke hvor mye salt det er i havet. Denne kunnskapen er nødvendig for å forstå hvordan havet lagrer og transporterer varme. I oktober sender NASA opp satellitten Glory.

Andre satellitter er allerede underveis på lengre turer. NASA-sonden Dawn er i rommeyt. Den er på vei mot sitt møte med asteroidene Vesta og Ceres. Satellitten Messenger har allerede fløyet forbi sitt mål Merkur. Den kommer til å gå inn i bane rundt planeten i 2011. Og aller lengst ute i solsystemet er satellitten New Horizons på vei ut til Pluto. Dit er det langt. Satellitten lettet i 2006. Den kommer fram i 2015.