Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Når du tenker på utfordringer polakker møter i Norge, er mangelen på obligatorisk norskopplæring kanskje ikke det første du tenker på.
Men for oss kan dette være en betydelig barriere. Spesielt når det gjelder arbeid. Mange av oss ender opp i jobber som er langt under vår kvalifikasjon. Bare fordi vi ikke snakker norsk flytende.
Vi tar hva vi kan få. Rett og slett for å forsørge oss selv og våre familier.
Da jeg først kom til Norge for å studere, kjente jeg meg igjen i denne utfordringen. Som student ved tre norske universiteter (UiO, UiB, OsloMet) lærte jeg raskt dette: Akademiske prestasjoner kan åpne dører, men språkkunnskaper åpner enda flere.
Dette ble drivkraften bak «Norsk for alle». Jeg ville tilby rimelig norskopplæring til polske innvandrere. Takket være offentlige tilskudd, kan jeg nå tilby 80 timers gratis norskopplæring gjennom skolen min.
Jeg har lært at integrering er mer enn bare å lære et språk. Det handler om å bli en del av samfunnet. Mange av mine elever uttrykker en følelse av isolasjon og at de lever i «sin egen boble». Jeg hadde fordelen av å studere sammen med nordmenn, og naturligvis kom jeg inn i kulturen. Men dette ikke virkeligheten for alle.
Det jeg ønsker med å dele min historie, er ikke bare å kaste lys over utfordringene. Men også å inspirere til handling.
Vi trenger mer enn kurs i norsk. Vi trenger et samfunn som er åpent for å integrere, et samfunn som forstår verdien av kulturelt mangfold. La oss jobbe sammen for å gjøre Norge til et enda bedre sted for alle som kommer hit.
[ – Uten hjelp fra en lærer er det ikke mulig å lære et nytt språk ]