Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
For kort tid siden satt jeg på T-banen. Der satt også to norske tenåringer. De snakket om utlendinger som ikke kan norsk.
Plutselig ble jeg dratt inn i samtalen deres. Jeg forklarte at det er vanskelig å lære språket. Spesielt med begrensede ressurser og behovet for å bruke engelsk i mange jobber.
Jeg nevnte også en forsknings-artikkel. Den sa at du må høre og si et ord minst ti ganger for å huske det. Det skjer sjelden.
Jeg delte disse tankene med dem. Så avsluttet jeg samtalen med spørsmålet: Hvem er ansvarlig for situasjonen?
Jeg heter Michail Papadopoulos, eller bare Mikael. Og jeg kommer fra en landsby kjent som Ilia i Hellas. For 2,5 år siden flyttet jeg til Norge. Her jobber jeg som kelner.
Jeg synes egentlig ikke det har vært så vanskelig å lære norsk. For norsk har mange låneord fra gresk og latinsk.
Men jeg synes det er frustrerende å selv måtte betale for å lære et nytt språk. I mitt land er voksenopplæring gratis. Jeg valgte å lære norsk mest på egen hånd.
Det beste er å snakke bare norsk når du er på jobb. Og ikke blande inn andre språk. Jeg spurte tenåringene på T-banen hvem som er ansvarlig for at innvandrere lærer norsk. Selv mener jeg staten eller samfunnet.
I Hellas er det ikke så vanlig å prate engelsk eller andre språk. Du må kunne gresk på minst B1-nivå for å kunne jobbe.
Det er samtidig en fordel. Du blir flinkere i språket på kort tid.