– Et utenlandsk navn kan dessverre være et hinder. Det skrev Hulya Sevinc et debattinnlegg. Hun mener at folk med utenlandsk navn strever mer med å bli kalt inn til jobbintervju.
Det er ikke lov å diskriminere noen grunnet navn. Likevel viser forskning at dette skjer. Arnfinn Midtbøen er en av dem som har forsket på temaet. En nyere undersøkelse viser at lite har endret seg rundt diskriminering.
– Det er et kjent problem at dette er en barriere folk møter, sier Lars Kolberg til Klar Tale. Han er fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Forskning viser at navn har en betydning, sier Kolberg. Han forteller at det er blitt gjort eksperimenter. Folk har laget lik søknad, men kun endret navnet. Og da har resultatet endret seg.
– Hva tror du er årsaken til dette?
– Det kan være forskjellige ting. Arbeidsgiver er opptatt av å finne noen som passer til jobben. Men de er også opptatt av å finne noen som passer inn på jobben. En annen bakgrunn kan gjøre arbeidsgivere usikre på om personen passer inn.
Her ligger det mange fordommer bak, tror ombudet. De får stadig henvendelser fra utenlandske personer som ikke får seg jobb. Her kan mange ting spille inn, sier Kolberg. For eksempel hvor godt de kan norsk.
– Hva tror du er løsningen?
– Til dels handler det om å spre kunnskap om diskriminering i arbeidslivet. Diskriminering er forbudt.
Men det er ikke bare dårlig for den som blir diskriminert. Kolberg mener det også er negativt for arbeidsgiveren.
– Arbeidsgivere kan potensielt gå glipp av gode arbeidstakere.
Herdis Nundal jobber i Caritas. Organisasjonen jobber med å integrere innvandrere og flyktninger.
– Mange av våre besøkende sliter med å få jobb i Norge. Det kan være flere årsaker til det, sier Nundal.
Caritas hjelper til med ting som kan gjøre det enklere å få jobb. Slik som jobbsøknad og CV. Caritas holder også norskkurs. Vi hjelper dem med å forstå kulturen i det norske arbeidslivet, sier Nundal. Mange opplever at det hjelper.
Caritas møter mange som har utdannet seg og jobbet i et annet land. Arbeidsgivere kan bli usikre, sier Nundal. Hva betyr kompetansen de kommer med?
– Det er nok ikke bevisst diskriminering. Men arbeidsgivere kan føle at de tar en større risiko.
Nundal mener vi må jobbe på flere områder. Blant annet må arbeid med mangfold til. Flere ting må skje på én gang, sier hun.
– Arbeidslivet mister viktige ressurser. Norge mister viktige ressurser. Den enkelte får ikke brukt sitt potensiale. Her har vi bare tapere.
Caritas ser også at mange jobber i yrker de er overkvalifiserte for. Det er også veldig dårlig bruk av ressurser, sier Nundal.
Kommunene er en stor arbeidsgiver i Norge. Klar Tale har tilbudt deres organisasjon KS å kommentere innlegget fra Hulya Sevinc. Det har de ennå ikke gjort.