Kultur

Helgenen som ble en del av jula

Hvert år feirer vi henne i adventstida. Men santa Lucia har egentlig lite med jul å gjøre.

«Svart senker natten seg», synger barna og går i tog med lyspynt på hodet.

Lucia-dagen feires i barnehager og skoler landet rundt. Det skjer alltid i adventstida. Og feiringen er klart knyttet til lys i mørketida. Dermed tenker de fleste på Lucia-feiringen som en del av jula.

Helgenen Lucia har sin minnedag 13. desember. Men egentlig har ikke Lucia noe med jul å gjøre.

Lucia bodde på Sicilia i Italia. Hun var dypt kristen. Det finnes flere historier om hvordan hun ble helgen. Men alle sier at hun ble drept fordi romerne forfulgte kristne tidlig på 300-tallet.

Ifølge noen historier ville ikke Lucia gifte seg med en mann som ikke var kristen. Han beundret de vakre øynene hennes. Derfor rev hun dem ut. I andre historier river soldater ut øynene hennes før de dreper henne.

Èn historie sier at hun døde med en brennende lampe i hånden. Slik fikk hun navnet Lucia. Det betyr «lysende».

Skikken med Lucia-feiring var vanlig i Sverige på 1600-tallet og 1700-tallet. Så forsvant den en stund. Men i 1927 ble skikken igjen vanlig. Så spredte den seg til flere land i Europa.

I Skandinavia ble Lucia også blandet med overtro og gamle skikker. Den mørke natta til den 13. desember ble regnet som årets lengste og farligste. Da var trollene ute, og dyra kunne snakke. Folk kalte den «Lussi langnatt». Mange trodde på en kvinnelig figur kalt Lussi. Hun skulle du passe deg for denne natta.

Bollene lussekatter stammer fra denne tradisjonen. De skulle verne mot onde makter den farlige lussenatten. Sirklene i bollene var symboler på lys og liv.

Visste du forresten at Lucia-sangen er skrevet av italieneren Teodoro Cottrau i 1850? Den handlet ikke egentlig om helgenen Lucia, men om bydelen Santa Lucia i Napoli i Italia. Versjonen vi synger, er oversatt fra svensk.

Kilder: Wikipedia og Store norske leksikon

Mer fra Kultur

Siste utgave

På forsiden nå