– Eurovision har vært politisk hele veien

I år fyller konkurransen Eurovision Song Contest (ESC) 70 år. Likevel er det ikke det store jubileet folk snakker mest om. I år er alle øyne rettet mot Israel. 

Mange folk i flere land har vært sterkt imot at Israel får delta i ESC. Det er på grunn av krigen i Gaza, der mange tusen har blitt drept. 

Likevel har Israel fått bli med i år også, til manges store misnøye. Fem land har trukket seg fra konkurransen: Spania, Irland, Slovenia, Nederland og Island. 

Flere tusen seere boikotter showet. 

Hva skjedde med den vennskapelige konkurransen? Og har den egentlig noen gang vært så vennskapelig?

– Har vært politisk hele veien

I 1956 ble ESC arrangert for første gang. Det hadde vært verdenskrig. Land i Europa trengte noe å forenes om, som ikke handlet om krig og politikk. Svaret ble musikken. 

– Eurovision ble laget for å være et felles fredsprosjekt for land i Europa. Det sier Robert Gjestad til podkasten Aftenposten Forklart. Han er ekspert på ESC. 

European Broadcast Union (EBU) er organisasjonen som arrangerer Eurovision. De bestemte helt fra start at ESC skulle være fri for politikk. Derfor har det aldri vært lov å delta med politiske tekster. Juryen har også måttet se bort fra politikk når de stemmer. 

– Men det har vært politisk nesten hele veien. Det meste går om du bare skjuler det politiske budskapet, sier Gjestad. 

I år har det politiske ved ESC fått mye oppmerksomhet. Men det er langt fra første gang politikken har preget Eurovision. 

Navnebytter og boikott

Gjennom den 70 år lange historien er det flere ganger politikken har satt stopper for land og artister. 

• Georgia sendte gruppa Stephane and 3G til ESC i Moskva i 2009. De hadde en sang kalt «We don’t wanna put in». Det mente EBU siktet for tydelig til Russlands president Putin. Georgia skulle få være med om de endret sangen. Da trakk de seg i stedet. 

• Østerrike boikottet da ESC ble holdt i Madrid i Spania i 1969. Det var fordi diktatoren Francisco Franco styrte Spania på den tiden. 

• Belarus ble diskvalifisert i 2021. EBU mente sangen deres brøt reglene om å ikke være politisk. De fikk sende inn en ny sang, men også den ble for politisk. Etter to forsøk fikk ikke Belarus sende et tredje, og fikk dermed ikke være med. 

• Israel måtte endre navnet på låten sin i 2024. Låten hadde de kalt «October Rain». EBU mente navnet pekte for tydelig til terrorangrepet 7. oktober. Israel endret da navnet til «Hurricane». 

• Ungarn har ikke vært med på ESC siden 2019. De har aldri offentlig sagt hvorfor, men kilder i kringkasteren skal ha sagt at konkurransen hadde blitt for påvirket av LHBT+.

Artisten som ikke fikk komme inn

Flere land har altså vært med på å skape litt drama i ESC. Men få har skapt så mye trøbbel for konkurransen som Russland. 

Første gang et russisk bidrag skapte drama, var i 2017. Da ble ESC holdt i Ukraina. Russland hadde valgt å sende artisten Yulia Samoylova til finalen. Da sa Ukraina nei. 

Årsaken var en turné Samoylova hadde vært på i 2015. Da hadde hun en konsert på Krim-halvøya. Det er et område Russland tok fra Ukraina i 2014.

Ukraina nektet Samoylova å reise dit på grunn av konserten på Krim. Da kunne hun heller ikke synge i finalen. 

TV vs stat

Til dags dato er Russland det eneste landet som har blitt utestengt fra ESC. Det skjedde etter at Russland gikk til krig mot Ukraina i 2022. 

Da måtte EBU bli kreative. Det er nemlig ingen regler mot at land i krig kan delta, selv når det er de som starter krigen.

Men EBU fant en annen regel som gjorde at de kunne stoppe Russland fra å delta. Regelen handler om at kringkasteren må være uavhengig fra staten.

Selv om vi stort sett snakker om land som deltar i ESC, er det teknisk sett kringkasteren fra landet som deltar, ikke staten selv. EBU har et krav om at kringkasteren ikke styres av staten. Fordi den russiske kringkasteren eies av staten, ble de utestengt fra ESC. 

Nettopp denne regelen er også grunnen til at Israel får lov til å delta. Der er  kringkasteren selvstendig. EBU mener derfor at de ikke skal bli dømt for hva staten gjør. 

Samtidig var ESC klare på at krigen var den egentlige årsaken til at Russland ikke kunne være med.

– Selv om vi sier at vi ikke er politiske vil vi fortsatt stå opp for grunnleggende demokratiske verdier. Vi vil vise støtte og samhold gjennom musikk. 

Det sa Martin Österdahl i 2022. Han var leder for ESC på den tiden. 

Laget nye regler

EBU har fått med seg at folk er sinte. For å gjøre konkurransen mer rettferdig og mindre politisk har de kommet med et sett med nye regler.

Noen av de nye reglene er:

• Å sette en grense for antall stemmer seere kan gi. 

• Strengere regler for reklame for sanger og artister. De håper de skal gjøre at den beste låten vinner, og ikke den som har mest penger til reklame.  

• Kanaler som viser ESC og artister som opptrer kan ikke delta i politiske kampanjer. 

• Vil gjøre showet mer familievennlig. Det betyr blant annet mindre dystre tekster og mindre sexy antrekk. Det siste er noe Norge i år har fått advarsel om. 

• Artister får kun ha med sitt eget flag. Det betyr også at pride-flagget er imot reglene. Det har vakt oppsikt siden ESC har i mange år vært viktig for LHBT+-miljøet. 

– Jeg mener dette er feil vei å gå for Eurovision. Det som gjør det til det det er, er jo at det er litt galskap i det, sier Gjestad. 

Folk er fortsatt sinte. De mener EBU ikke tar tak i det faktiske problemet med at Israel får være med.