Hvorfor feirer vi Luciadagen?

Mange feirer Luciadagen 13. desember.

Det er vanlig at barn kler seg ut i hvite kjoler og går i tog. Mange baker lussekatter. Det er gule boller formet som bokstaven S. 

Feiringen er opprinnelig knyttet til religon eller gammel folketro.

Sankta Lucia

I Norge følger mange kristen tro, og feirer dagen til minne om Sankta Lucia.

Hun var en ung, kristen kvinne som døde i Romerriket på 300-tallet. Det skriver Store norske leksikon.

Lucia var fra øya Sicilia i Italia. Hun ble drept fordi hun ikke gjorde som keiseren sa. Hun minnes som en helgen. En helgen er en som hadde en spesiell forbindelse med Gud. 

På Luciadagen er det mange som går i tog, spesielt barn. De kler seg ut i hvite kjoler og med kranser på hodet. Fremst i toget går en som er kledd ut som Lucia, med en krans med lys på hodet. De synger sangen «Sankta Lucia».

Lussinatten

I følge gammel folketro var natten til 13. desember årets lengste natt. Det ble regnet som en farlig natt, fylt med onde krefter. Da var trollene ute, og dyrene kunne snakke.

Mange trodde på en kvinnelig figur kalt Lussi. Hun skulle du passe deg for denne natta. Det skriver Store norske leksikon.

Natten ble kalt lussinatten.

Lussekatter

Tradisjonen med lussekatter er hentet fra Sverige. Den kommer også av gammel folketro. 

I Sverige var det vanlig at dyrene på gården fikk noe ekstra godt på Luciadagen. En «lussebit» skulle beskytte dyrene mot onde makter den farlige lussinatten, ifølge Store norske leksikon.

Safran er krydderet som gjør bollene gule. Fargen skal symbolisere sola og lyset. Lussekattene er ofte formet som en S eller en spiral. De ulike figurene er gamle symboler på sol og liv.