Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Lag egne ord

«Flere av modellene på motemoloen er kledd i trusetrøye». Det kan bli vanlig å si, dersom Språkrådet får det som de vil.

Trusetrøye, motemolo og bukbøy. Det er ikke et tullespråk. Det sier Språkrådet. De vil at du skal si trusetrøye i stedet for body. Motemolo i stedet for catwalk. Situps bør heller hete bukbøy.

– I norsk er det fritt fram å lage nye ord, sier Jan Hoel. Han er senior-rådgiver i Språkrådet.
Han jobber med å registrere nye ord og begrep i norsk.
– Det er ingen ting som er ulovlig å skrive. Og det er viktig at det blir laget nye ord. Vi i Språkrådet vil at utenlandske ord får norske ord som kan brukes i stedet. Eller at de blir skrevet på en norsk måte, sier han i et intervju med Nynorsk Pressekontor.  Slike ord kalles avløsnings-ord.

Derfor er det helt lovlig å skrive motemolo i stedet for catwalk. Også på eksamen i norsk, forklarer Hoel.
– Ordet må være i en sammenheng slik at det blir forstått. Men det er god norsk, sier han.
Et eksempel er ordet «greenkeeper». Det brukes om dem som passer på at golfbanene ser fine ut.
– Ingen ordbøker har hele ordet «greenkeeper». Ordet er tatt fra engelsk. Dersom det ikke blir byttet med et norskt ord, kommer det til å havne i ordboka snart. Vi foreslår ordet golfgartner i stedet, sier han.

En av grunnreglene i språket er at nye ord dukker opp. Men mange forslag blir ikke godtatt. Det kommer hele tiden nye ting i samfunnet. Mye av det som er nytt kommer fra USA. De har amerikanske navn. Ofte fortsetter vi i Norge å bruke de amerikanske navnene. CD, harddisk og stand-up er eksempler på slike ord.
– Men vi har eksempler der norske ord har tatt over. For eksempel ble «e-mail» til e-post. «Memory stick» ble til minnepinne. Og «aircondition» ble til klima-anlegg, sier Hoel.

Ofte blir det slik at vi fornorsker de utenlandske ordene. Vi forandrer litt på det for å få det norskere.
– Ta for eksempel «Clutch». Vi foreslår i stedet å si koblings-pedal. Men ordet er litt for langt til at det vil bli populært. Derfor har vi heller fornorsket måten det skrives på. Slik at det skrives kløtsj, sier han.

Knut Nærum er komiker. Han er også veldig interessert i språk. Nærum tror ikke helt at de nye ordene vil bli brukt.
– Alle disse ordene kommer til å tape. Det eneste som har en sjanse er bredskjerm. Årsaken er at det høres ut som et ord og ikke et tulleord, sier Hoel.

Linda Eide er journalist. Hun er kjent fra programmet «Norsk attraksjon» på kanalen NRK. Hun tror avløsnings-ordene har en framtid.
– De har absolutt en sjanse. Men da må folk begynne å bruke disse ordene. For eksempel er snøbrett brukt lenge. Selv om det kanskje ikke er så populært lenger, sier hun.
Kveikpreik og datasnok er to av ordene på listen hun tror kan fungere.
– Kveik er et av de ordene jeg liker best. Så kveikpreik er et strålende ord. Jeg skal begynne å bruke det med en gang. Datasnok fungerer også, sier hun.

Eide tror ordene har større sjanse for å overleve dersom de får folk til å smile. Hun synes ikke at hun snakker engelsk, selv om hun bruker engelske ord.
– For eksempel sier jeg «keine problem» også. Og det er tysk. Men dersom du er nødt til å si et ord på engelsk, er det morsommere å finne norske ord i stedet. Verdensveven bruker jeg ofte. Det gjør «internett» mer høytidelig, sier hun.
Eide synes at svenskene er flinke til å bruke skildrende ord.
– Det er trist at ordet lynlås ble endret til glidelås. Men i Sverige heter glidelås blixtlås. Og så sier de «doatjej» i stedet for korjente, forteller hun.

Språkrådet vil at du også skal lage nye ord. De sier at det ikke er noen som bestemmer hva som blir de nye ordenene. Gode ord sprer seg av seg selv, sier Jan Hoel.

– Det er bare å lage nye ord. Om ti år er ordet ditt kanskje blitt det vanlige ordet og står i ordboka, sier han.