Rundt 130.000 personer i Norge er synshemmede. Nå skal trolig flere filmer legges til rette for denne gruppa. Det gjøres ved at en synstolker forklarer hva som skjer på skjermen.
– Målet vårt er at alle nye, norske filmer skal synstolkes. Vi ønsker også at programmer på TV skal synstolkes, sier Magne Lunde til Klar Tale. Han er daglig leder i MediaLT. De jobber nå med å utdanne og teste nye synstolkere. De jobber også med å bedre tilbudet med synstolking.
Det viktigste for synstolkere er å beskrive det som skjer. Men det kan også være viktig å beskrive mennesker, steder og stemninger. Det er en kunst som krever mye kunnskap, ifølge Lunde.
– Synstolken skal helst ikke snakke mens noen på filmen snakker. De må utnytte pausene godt. Det er begrenset hvor mye informasjon de kan få med. Derfor må de være veldig gode til å forstå hva som er viktigst å beskrive. De skal ikke være skuespillere, det blir helt feil. Men samtidig må de være litt i takt med stemningen i filmen, forteller han.
Så langt er det enkelte filmer på DVD som blir synstolket. Men MediaLT jobber for at dette også skal bli et tilbud på kino.
– Det krever litt utstyr. Men det er ikke spesielt dyrt eller vanskelig. Synstolkingen vi gjør for DVD, kan jo også brukes på kino. Synshemmede kan høre tolkingen med trådløse hodetelefoner, forklarer Lunde.
Noen vil kanskje tenke at synshemmede ikke er så interessert i kino eller TV, siden de ikke ser hva som skjer på skjermen.
– Forskning viser at synshemmede er akkurat like interessert i film og TV som andre. De ser ikke mindre på TV, men de får mindre ut av det, sier han.
Til sommeren kommer trolig en stor bedring i tilbudet.
– Vi har jobbet lenge med kanalen NRK for å få til et tilbud om lydteksting. Det betyr at folk kan velge å få tekstingen på skjermen lest opp med kunstig tale. Til sommeren ser det endelig ut til at dette starter. Etter hvert håper vi at også synstolking blir et tilbud på TV, sier Lunde.
Gunnar Haugsveen er generalsekretær i Blindeforbundet. Han mener det er viktig å satse mer på synstolking. Det kan brukes mange steder, som kino, teater eller til og med kunstutstillinger. Men det trengs mer forskning, mener han.
– Vi må vite mer om hvordan de som ser kan oversette det de ser til ord, på en måte som blinde har nytte av, sier han.
Haugsveen har testet filmer med synstolkning. Han tror det krever litt trening å venne seg til dem.
– For meg var det nesten mer forstyrrende enn forklarende. Det er krevende å følge med på både samtalene i selve filmen, og forklaringene innimellom. Men det tror jeg er en treningssak. Dersom tilbudet blir bedre, vil trolig flere blinde bli mer interessert i film, sier han.