Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Skriver om jente født med guttekropp

Egentlig skulle hun skrive en helt annen barnebok. Men så kom det et brev i postkassen til Line Baugstø.

På forsommeren i fjor fikk forfatter Line Baugstø et brev.

– Det var noe rart med avsenderen. Jeg kjente igjen både adressen og etternavnet til min barndomsvenninne. Men hvem i all verden var Alexandra? Ingen i den familien het jo det. Så åpnet jeg konvolutten. Der fant jeg et brev fra datteren til min venninne. En 18-åring som jeg inntil da hadde tenkt på som sønnen hennes. «Jeg er en av dem som er født i feil kropp», skrev hun.

Det brevet gjorde veldig sterkt inntrykk på forfatteren.

– Det var så modig av henne å skrive det, for hun er jo så ung. Jeg ble også veldig glad for at hun ville dele det med meg.

– Så har vi som er rundt familien noen utfordringer. Vi må justere våre oppfatninger av Alexandra. Kjønnet utgjør jo en stor del av identiteten vår. Når noen bryter med det som er vanlig, har de rundt en jobb å gjøre. Det er lett å gå i surr på «han» og «hun» i starten. Men den jobben må vi faktisk ta på oss, fortsetter Baugstø.

Hun har fått strålende anmeldelser for romanen «Vi skulle vært løver». «Burde leses av mange voksne», skriver avisa Dagbladet.

Etter brevet var det bare å kaste fra seg andre ideer til bøker. Ideen til «Vi skulle vært løver» presset seg på.

– Jeg så for meg en karakter, Leona. Hun var født med guttekropp. Men hun ønsket bare å være en helt vanlig jente. Jeg visste med én gang at det var en historie jeg ville skrive, sier hun til nyhetsbyrået NTB.

Men boka handler ikke om jenta som ga henne ideen, Alexandra.

Line Baugstø leste mye om temaet mens hun jobbet med boka.

– Jeg har skjønt at det er mange ulike meninger om behandling. Men det har jeg ikke ønsket å gå inn i. Det er ikke en politisk bok på den måten.

Baugstø hadde en veldig klar idé om hva hun ville med boken. Hun visste at Leona hadde en guttekropp. Men hun ville ikke si det til noen på den nye skolen.

– Jeg så henne også for meg i gymgarderoben. Der skjer den brutale avsløringen. I tillegg visste jeg at fortelleren Malin hadde en vei å gå. Det var før hun kunne stå opp for sin nye venninne.

Nå håper forfatteren at boken finner mange lesere:

– Jeg ønsker å berøre, ikke belære. Samtidig er det fint om leserne også lærer noe. Dette er et tema som sikkert ikke alle kjenner til, fortsetter forfatteren.

Da hun skrev «Vi skulle vært løver» prøvde hun å huske tilbake. Hvordan er det egentlig å være 12 år – og ganske usikker?

– Gruppepresset er sterkt. Det er også ønsket om å være som alle andre. Det er en periode i livet der du står på terskelen til ungdomstiden. Og det å være midt mellom barn og ungdom kan være ganske tøft.

– Både Malin og Leona er i grunnen ganske vanlige barn på 12 år. De er begge nokså usikre. De er litt ensomme og de trenger hverandre.

– Hva er det fineste noen kan si om denne boken?

– At boken bidrar til større forståelse, enten det handler om kjønn eller andre ting. Hvis noen skulle oppleve det, så ville det være flott. Men jeg har først og fremst prøvd å skape litteratur.

Boka passer for lesere fra ti år og oppover.

– Gutter og jenter, ingen begrensninger. Jeg håper å skape en god opplevelse for leseren. Og leseren må gjerne gråte litt underveis.