Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Vet du hva etternavnet ditt betyr?

En ny bok om etternavn forklarer hvorfor du heter det du heter.

Språkviter Arne Torp var nysgjerrig på etternavnene våre. I en ny bok utforsker han hvordan ulike typer etternavn har oppstått.

Han forklarer blant annet hvorfor sen-navn er vanlig. I tillegg ser han på hvor flere tradisjonelle gårds- og stedsnavn kommer fra.

Han sjekker også kjente personers etternavn. Visste du for eksempel at Thorbjørn Jaglands far byttet ut slektsnavnet Johansen med Jagland? Og at Gunnar Stålsetts kvenske familienavn var Sirkka?

– I boka har jeg nevnt en så kjent person som «landsfader» Einar Gerhardsen. I ungdommen het han Einar Olsen. Men i voksen alder tok han etternavnet Gerhardsen. Dermed fikk han et såkalt primær-patronym. Det er fordi faren hans het Gerhard, forteller Torp til nyhetsbyrået NTB.

Språkviteren er generelt opptatt av språkhistorie. Derfor er han også interessert i etternavn.

– Etternavn kan gjerne gå uendret i mange generasjoner i vår kultur, sier forfatteren.

I et eget kapittel ser han på representantene i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Her røper navnene både status og hvor de hører til i samfunnet.

I dag blir du kanskje ikke vurdert ut ifra etternavn på samme måte. Men noen klinger av mer historie enn andre.

– De fleste synes trolig at etternavnet deres er «greit nok». For det er ikke veldig mange som skifter. Men det hender, sier Torp. Han ser også nærmere på de mye brukte sen-navnene. Disse etternavnene startet som etternavn i byene. På landsbygda hadde nemlig folk et gårdsnavn som «adressenavn».

Sen-navnene har gjort at mange etternavn er ganske like.

– De er jo ikke særlig varierte. Det er voldsomt mange sen-navn blant de vanligste etternavnene. Men det er få av dem blant de sjeldne navnene.

Gårdsnavnene gir flere ulike varianter en sen-navnene.

– Sen-navnene bygger gjerne på fornavn som var vanlige her i landet på 1800-tallet, sier Torp.

Språkviteren har brukt mye tid på boken.

– Jeg ville skrive ei populær bok som kan leses av folk flest. Da er det jo begrenset hvor mange detaljer en kan fordype seg i, sier han.