Gatene i Iran har vært fylt opp med demonstranter siden midten av september. Da døde Mahsa Amini. Hun ble pågrepet for å ha kledd seg feil.
Siden har flere og flere vist meningen sin. De vil ha endring. De vil ha frihet. Men den personlige risikoen er stor.
Myndighetene har henrettet demonstranter. Flere kan stå for tur. Mer bruk av makt kan stilne protestene. Og stanse opprøret. Men til hvilken pris?
De unge kjemper i gatene. De krever friheten de ikke får oppleve. Nå har de fått nok av myndighetene.
Demonstrasjoner har styret ledere og regimer før. I 2011 startet det som ble kalt den arabiske våren. Opprøret i Tunisia spredde seg blant annet til Egypt, Libya, Syria, Jemen og Bahrain. Opprørene ville ha mer demokrati, mer menneske-rettigheter og bedre måter å leve på. Bare et fåtall lyktes.
Vil de unge i Iran få til å endre landet? Eller få byttet ut landets prestestyre? Kanskje får vi svar i 2023. Spørsmålet er om opprøret overlever den brutale bruken av makt fra myndighetene.