Norge

125 år med Arbeiderpartiet

Tirsdag feiret Arbeiderpartiet 125 år med kamp for velferd og arbeideres rettigheter.

For 125 år siden møttes 29 representanter fra 19 fagforeninger. Det skjedde i et hus utenfor Arendal i Aust-Agder. Det ble starten på Det norske Arbeiderparti (Ap). De 29 representantene ble enige om å starte partiet på møtet. Målet var å organisere arbeidstakere og fag-organisasjonene. De ville jobbe for et mer rettferdig samfunn.

Tirsdag deltok rund 400 personer på feiringen av 125-årsjubileet i Folkets Hus i Oslo.

– Norge er kåret til det mest likestilte landet i verden, og «verdens beste land». Det sa statsminister Jens Stoltenberg i sin tale tirsdag.

– Vi skal ikke gjøre den feilen å si at alt dette skyldes Det norske Arbeiderparti. Vi har ikke skapt det norske velferds-samfunnet alene. Vi har samarbeidet med andre partier. Men den viktigste kraften i alle disse årene har vært nettopp Arbeiderpartiet, sa han.

Aps første parti-program var ikke særlig langt. Det hadde bare fire punkter. De handlet om stemmerett, skatt, retten til å streike og en lov om hvor lange folks arbeidsdager kunne være. Det skriver parti-sekretær Raymond Johansen i et innlegg i flere aviser.

81 år gamle Thorvald Stoltenberg var tidligere utenriksminister og forsvarsminister. Han sier at arbeidernes organisasjoner og partiet sto sammen. Han sier at andre politiske grupper prøver å ta noe av æren for den norske modellen. Det er måten samfunnet er organisert på i Norge.

– Vi har skapt et samfunn som jeg tror alle liker. Den nordiske modellen er voldsomt populær. Knapt i noe samfunn er folk så like og så nær hverandre som i det norske. Det er interessant å se hvor mange som gjerne vil få æren for å ha startet det hele og bidratt til det, sier han i et intervju på Aps nettsted.

Partiet har vært veldig viktig i norsk politikk fra tiden mellom første og andre verdenskrig og fram til i dag. Når Jens Stoltenberg tar imot partmedlemmene i Folkets Hus tirsdag, er det i en tid fortsatt preget av sorg. Det er over de mange som ble drept under terroren 22. juli i fjor. Han må også håndtere uroen over den sterke kritikken i rapporten til 22. juli-kommisjonen. Gruppa har gransket politiets arbeid 22. juli i fjor, og myndighetens arbeid med sikkerhet. Rapporten gir regjeringen en stor del av skylden for at mye sviktet under terror-angrepene.

Mer fra Norge

På forsiden nå