– Savnet etter nærhet traff meg som et sjokk

Hun bruker hendene hele tiden. For å føle seg frem, for å sanse verden rundt seg. Heidi Halvorsen har vært blind de siste 12 årene. Det er som følge av en øyesykdom.

— Jeg kan ikke bare gå hvor jeg vil lenger. Friheten min er veldig begrenset nå, sier hun.

Korona-viruset har ført med seg strenge tiltak. Vi må holde avstand. Vi skal ikke være i fysisk kontakt.

— Regelen om å holde to meters avstand, gjør meg fullstendig hjelpeløs. Jeg trenger ledsagere i hverdagen. De må kunne holde meg i armen, sier hun.

Halvorsen bor i Re i Vestfold, med mann og to barn.

— Jeg får ikke gå på butikken lenger. Jeg kan heller ikke bare bevege meg fritt her i sentrum. Kommunen vil at jeg helst ikke bruker ledsagere, hvis jeg kan unngå det. Det blir mye tid hjemme.

Halvorsen jobber som miljøarbeider på Re videregående skole. Denne uka starter skolen opp for noen. Halvorsen skal på jobb.

— I et klasserom fullt av elever, kan det bli vanskelig å ikke komme borti noen, sier hun.

Halvorsen savner klare retningslinjer for dem som er blinde.

— Jeg vil ikke skape problemer for andre. Assistentene mine på skolen sier det går bra å være i kontakt med meg. Men jeg vil ikke presse noen, sier hun.

Hun er redd for å være til bry. Hun vil ikke være den som ikke tar nok ansvar i den nasjonale dugnaden.

— Folk trekker seg unna meg. Jeg merker det på jobb. Folk skygger unna når jeg kommer. Jeg forstår at det er nødvendig, men det er veldig uvant.

Hun føler seg heldig som har familien sin, men savner kontakt med andre. I et dikt har hun samlet tankene om sin nye hverdag.

DIKT: Dette er et utdrag av diktet Heidi Halvorsen delte på Facebook.

— Det traff meg som et sjokk. Savnet etter fysisk nærhet. En klem eller et klapp på skulderen. Vanlige treffpunkter i hverdagen er borte. Mer av dagen går til å være alene nå, sier hun.

Hun forteller om en følelse av å være desperat.

— Hvor lenge vil dette vare? I starten tenkte jeg at dette gikk fint. Men nå har det gått mange uker. Da føles det mer vanskelig. Jeg vet at flere blinde føler på det samme som jeg.

For å sette ord på følelser, skriver Halvorsen dikt. Hun er søsteren til den kjente poeten Trygve Skaug.

— Det ligger vel i slekta, sier hun og smiler.

Hun skriver for sin egen del, men deler diktene i grupper på Facebook. Hun føler seg frem på tastaturet, der hun har lært hvor bokstavene sitter. En funksjon på mobilen leser opp tekst.

— Noen ganger sitter det jeg føler og opplever så dypt inne i meg at det må bli et dikt av det, sier hun.

Halvorsen sier hun er glad for at hun ikke må holde avstand til naturen. Hun bor landlig til.

— Jeg har lært meg en rute på to kilometer her, som jeg kan gå alene. Det er så fint å komme seg ut i skogen. Sette seg i en lysning, være omgitt av trær. Det hjelper på situasjonen, sier hun.