Tema

Fuglene som ble borte

For to år siden var fuglefjellet på Røst hekkeplass for fuglen krykkje. Nå er det ingen igjen.

Det bare, høye fjellet stikker ut fra en av fjellveggene på øyene ved Røst. Her ut i havgapet lever sjøfuglene av det havet byr på.

– Her var det flere hundre tusen med krykkje. Da vi var ute med båt, måtte vi rope til hverandre. Årsaken var den høye lyden fra fuglene, forteller skipper Tor-Henrik Andreassen til Klar Tale med lav stemme. Det finnes ingen fugler igjen å overdøve.

Andreassen vokste opp på Røst. Bestefaren tok ham med ut i fuglefjellet. Hvert år tar han turister ut til fuglene i båten sin. Rundt Røst finnes det kolonier med sjøfugl som alke, lomvi, lundefugl, krykkje, skarv og mange måkearter. Det er også mye havørn. På Røst er samtidig hovednæringen fiske. Fisken blir det også mindre av. Eller den flytter seg. Det påvirker fuglelivet.

Forskerne fra NINA (Norsk institutt for naturforskning) følger med på artene med sjøfugl. De teller voksne, egg og unger. Noen fugler blir utstyrt med GPS. Fugleforsker Tycho Anker-Nilssen bor i en liten hytte ytterst på en av øyene i Røst. Der begynte overvåkingen allerede i 1979.

– Allerede da var det begynt å bli færre av krykkjene på Vedøya. De har minsket hvert år i over 40 år, sier han til Klar Tale.

I 1979 var det 25.000 par med krykkje som hekket på Vedøya. Nå er det null. Siste år med hekking var 2019. I 2020 var krykkjene ikke å se på øya.

Bildet viser et fuglefjell i Røst.

Guide Tor-Henrik Andreassen sier han tror klimaet er en del av årsaken. Det er også for lite fisk i havet i nærområdet.

Store vinger letter fra en klippe på en av naboøyene. Så letter en til. Havørna flyr over båten og stuper ned i havet bak oss. Klar Tale teller åtte ørn. Andreassen har telt over 30.

Han tror også at mange havørn ødelegger for krykkjene .

– Det er forbudt å jakte havørn. Her er det blitt veldig mange, sier han.

Forsker Anker-Nilssen sier krykkjene først fant mindre å spise i havet nær Vedøya. Det skyldes i stor grad naturlige variasjoner i klimaet. Ofte endres miljøforholdene betydelig hvert tiår. Så kom ørnene tilbake. Ørnen er én av årsakene til at det blir færre krykkje.

– I dårlige år må fuglene fly lenger etter mat. Noen ganger må de mer enn 150 kilometer unna for å finne noe. Det blir vanskelig for foreldrene å forsvare egg og unger i fjellveggen når de er så langt unna, sier han. For ørnen er egg og unger snadder.

Krykkjene forsvarer seg ved at de er mange på samme sted. Når fuglekolonien minsker, svekker det forsvaret mot ørn.

– Ørnene gjør også at krykkjene ikke får nytte av de årene det er mye mat i havet, sier Anker-Nilssen.

Men noen av krykkjene har funnet seg tryggere plasser å hekke. På den lille øya Gjelfruvær er det normalt en koloni med omtrent 100 par. Små nøster med unger balanserer på smale fjellhyller. Kolonien har økt det siste tiåret, ifølge forskeren.

– Der er det vanskeligere for ørnen å komme til, siden fjellet stuper rett i havet. Det er også lavt der hvor reirene er, sier han.

Bildet viser er hus med krykkjer på taket.

Krykkjene på Røst har også blitt mer urbane. Stadig flere har flyttet inn i vinduskarmer og på taket av den gamle rorbucampingen i havna på Røst. I 2017 var det over 800 par krykkjer der.

Forskeren forklarer at det er naturlig at rundt 15 prosent av de voksne krykkjene dør hvert år. For at kolonien skal bevares, må fuglene få nok unger som klarer seg. Med krykkjene har det vært vanskelig. Også fuglene på rorbuene drar langt til havs. De har slitt med å finne nok mat. Da er det få som vokser opp.

Krykkjene er ikke de eneste det blir færre av på Røst. Også lundefuglene minsker i antall. Da tellingene startet i 1979 , var det 1,4 millioner par lunder på Røst. Nå er det bare rundt 200.000 par igjen. Hvert år dør omtrent 10 prosent av de voksne lundefuglene.

For lunden er det matfatet som avgjør hvor mange som overlever. Egget og ungen er godt beskyttet på en annen måte. Lundene har reir i dype hull som de graver ut i bakken, forklarer Anker-Nilssen.

I 2021 har det igjen vært lite mat for lundene rundt Røst. Forskerne fulgte 80 reir med egg. Av dem er det kun åtte unger som har en sjanse til å klare seg.

Fiskeriene har en effekt på livet i havet. Men mye er styrt av naturlige klimavariasjoner, forklarer forskeren. De gjør at det noen år er mye mat for sjøfugl i havet og andre ikke. Han har fortsatt tro på at lundefuglen på Røst vil klare seg gjennom utfordringene. Men de vil bli mye færre.

– Jeg er mer bekymret for krykkja. Selv i havna på Røst får nå bare ett av tre par en unge på vingene hvert år. Ingen krykkjekoloni kan overleve lenge på det. Nå ser vi tilbakegang også der, sier han.

Han mener vi bør prøve å skjerme de fuglene som har søkt til byen.

– Det er viktig å finne løsninger som både folk og fugl kan leve med. Så får vi bare håpe de naturlige svingningene i naturen snart byr på en periode med bedre forhold for sjøfuglene våre, sier han.

---

Krykkjene blir borte

⋅ Det blir stadig færre av fuglen krykkje ved øya Røst.

⋅ Mangel på mat og havørn truer fugle-arten.

⋅ Krykkja er helt borte fra et fugle-fjell på Røst.

---



Mer fra Tema

Siste utgave

På forsiden nå