Norge
Dette døde vi av i fjor
Det er 13 år siden det døde like mange i Norge som i fjor. Og det er flere årsaker enn korona som bidrar til at mange døde i fjor.

Det døde ifølge Folkehelse-instituttet (FHI) 41.676 personer i Norge i 2021. Det er 13 år siden det døde så mange. Og det døde flere enn det som var ventet. Totalt døde det mellom 1.000 og 1.500 personer flere enn det FHI hadde regnet seg fram til på forhånd.
De delte torsdag nye tall fra Dødsårsak-registeret. Det viser at det var mer enn bare korona som førte til at flere enn ventet døde i fjor.
Det var blant annet flere som døde av hjerte- og karsykdommer. Ifølge FHI var det 1.200 flere som døde av det enn hva som var ventet. Tallet var basert på hvor mange som døde av dette de ti siste årene. Totalt døde 10.175 personer av slik sykdom i fjor. Dermed var det den nest vanligste dødsårsaken i 2021.
11.208 døde som følge av kreft. Det var den vanligste årsaken til død i fjor.
3.656 døde av sykdom på lunger og luftveiene. Og 2.860 døde med demens. Det er den tredje og fjerde mest vanlige dødsårsaken.
De siste årene har «ytre årsaker» vært den meste mest vanlige. Det er folk som har dødd som følge av ulykker, rus, vold eller selvmord. Men i 2021 var det flere som døde med sykdom på nerver eller sanseorgan. 2.760 døde av dette. 2.657 døde av «ytre årsaker».
843 personer døde med korona som dødsårsak. Men de aller fleste hadde også minst én annen dødsårsak.
– De fleste som døde av korona i fjor hadde en eller flere kroniske sykdommer. Som hjerte- og karsykdom, kronisk lungesykdom, diabetes, demens eller kreft, sier Kari Anne Sveen. Hun er overlege hos FHI.
Det skal bare ha vært 35 dødsmeldinger med korona der en ingen de fem vanligste dødsårsakene var med. Sveen sier de døde kan ha hatt en av de fem, men at det ifølge dødsmeldingen var uten betydning for at personen døde.
Men det er også noen tegn i de nye tallene. Det var færre som døde av sykdom som influensa og lungebetennelse. Det var uvanlige få både i 2020 og 2021, ifølge FHI. Det har også vært færre dødsfall som følge av narkotika og vanlige former for kreft, sier Guttorm Raknes. Han er overlege i Dødsårsaks-registeret hos FHI.
FHI justerer tallene for hvert år. Både for at det blir flere folk i Norge, og at befolkningen i gjennomsnitt blir litt eldre for hvert år. Det gjør at det er mulig å sammenligne tall. For sjansen for å få og dø av kreft øker med alder. Det er flere som dør av kreft nå enn før. Men siden folk er blitt flere eldre, er andelen som dør mindre enn før.
FHI regner med alle som har bodd lovlig i Norge de siste seks månedene før de dør. Enten de er statsborgere i Norge eller et annet land.