Flere nordmenn jobber med å gjøre seg klare for en sommer med festivaler. Det gjør også Ane Margrethe Ugelvik. Hun er leder for festivalen Márkomeannu. En samisk festival for popkultur, som jobber med et ekstra fokus mot unge.

– Den ble startet av en gruppe lokal ungdom. De var inspirert av Riddu Riddu-festivalen. Márkomeannu skal ha et tilbud til folk i alle aldre, men særlig for unge, sier Ugelvik.

Festivalen er blitt arrangert siden 1999. Første festival var ti år etter at Sametinget i Norge ble åpnet. 1990-tallet var et tiår der samene kjempet for å få være nettopp samer, ifølge Ugelvik. I 2023 er det også 30 år siden samene fikk sin egen nasjonaldag. Den er 6. februar.

– Det var tiåret som vi fikk de samiske institusjonene. Samisk ungdom kjempet for helt grunnleggende saker på 1990-tallet. For eksempel å kunne være same uten å få juling. Eller å bli trakassert. Den gang handlet kampen om å få være samisk. Nå er det en kamp for å få faktisk likestilling, sier hun.

[ Kjemper for samisk kultur ]

De siste årene er det blitt laget mer film og musikk der det samiske er i fokus. Blant annet med artister som Ella Marie Hætta Isaksen, Marja Mortensson og Katarina Barruk. Men også gjennom filmer som «Frost 2» og «La elva leve».

Ugelvik tror det har gjort at flere unge samer føler de kan være samiske. Hun sier de også opplever det på festivalen.

– Det kommer oftere folk som nylig har funnet ut av sin samiske identitet. Det er blitt mer akseptert, noe som fører til mer nysgjerrighet. Folk sjekker slekta bakover. Og mange ønsker å ta tilbake sin identitet som samer, sier hun.

Artisten Fred Buljo har tidligere sagt han også mener det er en ny type stolthet i Sapmi. Det er det samiske navnet på områdene samene har levd i. Han har sagt til kanalen NRK at han mener flere ønsker å være synlige som samer.

Selv vokste Ugelvik opp i Tana i indre Finnmark. Kommunen er i et område som mange tenker på som samisk. Der er den samiske kulturen sterk.

– I deler av Tana er det samiske språket mye brukt. Men ute ved kysten har det vært mer fornorskning. Der vokste jeg opp. Og det var nesten bare besteforeldre og oldeforeldre som snakket språket, sier hun.

Først i 1985 fikk elever rett til opplæring på samisk. Men for Ugelvik ble det opplæring på norsk.

– Vi barna brukte å si at det var de som bodde på en andre siden av Tana som var samer. De som hadde opplæring på samisk. Jeg er usikker på hvorfor, (men det var en form for logikk,) sier hun.

Ting endret seg da hun begynte på videregående skole.

– Da var det mange rundt meg som var engasjert i. Jeg begynte å engasjere meg i den samiske ungdoms-organisasjonen Noereh. Jeg ble med på festivaler som frivillig. Jo lenger unna jeg kom oppveksten i Tana, jo mer tilknytning har jeg fått til det samiske, sier Ugelvik.

Mange nordmenn vet for lite om samer, sa Ervin Kohn til NRK i 2014. Han jobbet da som leder for Antirasistisk Senter. Ugelvik mener at andre nordmenn fortsatt vet for lite om samer.

[ Vil at folk skal lære mer om samer ]

– Kan du gi noen eksempler på noe vi etniske nordmenn ikke har skjønt?

– Det er ikke respekt å joike etter oss. Det er flere som kan finne på å gjøre det en kveld ute på byen. Noen tror de viser oss respekt da. Andre gjør det for å trakassere. Det er vanskelig å skille på hva det er ment som, særlig om du går alene, sier hun.

Ugelvik mener skolen har gjort for lite for å sikre at elever lærer nok om samene. Det er et problem både i nord og sør. Hun mener flere nordmenn bør lese og lære mer om samer. Og om saker som angår samer.

– Selv blir jeg positivt overrasket når jeg snakker med noen, og de vet det finnes mer enn ett samisk språk. Det er ganske lave krav for å imponere, sier hun og ler.

---

Samer i Norge

• Samer er ur-folket i Norge.
• De siste årene er det blitt laget mer kultur der det samiske er i fokus.
• Stadig flere ønsker å lære mer om sitt samiske opphav.

---