Slik får Rachel hjelp med dysleksi

– Jeg fikk påvist dysleksi i fjerde klasse, sier Rachel Mathisen til Klar Tale.

Rachel går på Rustad skole i Ås kommune. Hun er 11 år gammel. Hun ble sjekket for dysleksi tidlig.

– Mamma og broren min har også dysleksi, sier hun.

Rachel er én av fem i klassen som har fått påvist dysleksi. Hun følger vanlig undervisning. Men hun får lov til å bruke hjelpemidler. Hun bruker en penn som kalles C-Pen.

Rachel drar pennen over skjermen på datamaskinen sin. Den skanner teksten. En syntetisk stemme sier: «Løven, heksa og klesskapet». Pennen leser teksten høyt.

Rachel får også hjelp fra mobiltelefonen sin. Hun kan også skanne tekst med mobilen.

Vigdis Lothe Waaler jobber med å hjelpe barna på skolen med dysleksi. Hun er spesial-pedagog og koordinator.

– Jeg tok et kurs hos Dysleksi Norge i 2010. Etter det la vi om hvordan vi jobber med disse utfordringene, sier Waaler.

Skolen har vært dysleksi-vennlig siden 2011. Det betyr at de følger regler fra Dysleksi Norge. Organisasjonen sjekker at skolen følger opp reglene.

– Vi kartlegger alle elevers leseferdigheter minst to ganger i året.

Lærere og elever får kurs i hvordan de skal bruke hjelpemidler. Foreldrene får også opplæring. På den måten kan elevene få hjelpen de trenger hjemme også.

Skolen har intensiv lesetrening hver morgen. På den halvtimen får elevene hjelp med strategier for å lese.

– Elever med dysleksi følger vanlig undervisning. Ofte har disse elevene andre vansker som kommer med dysleksi, forklarer Waaler.

– Dette blir kalt følgevansker.

---

Følgevansker av dysleksi kan være:

*Problemer med matte

*Vanskelig å lære klokka

*Atferdsproblemer

*Dårlig arbeidsminne

*Vanskelig å forstå høyre og venstre

---

Waaler forklarer at mange kan skjule dysleksi lenge. Skolen prøver å også fange opp disse elevene. Barna kan for eksempel lære seg hvordan ord ser ut.

– Vi vil vise elevene at det ikke er farlig å ha dysleksi. Vi viser gode forbilder som også har dysleksi, sier hun.

Alle som har fått det påvist, får en lapp de har med seg i timer. Den viser alle rettighetene de har. Elevene har lov å bruke hjelpemidler. De er ikke nødt til å lese høyt i timen. De kan få lengre tid på oppgaver.

– Det har vært viktig for oss at alle lærere og ledelsen er involvert. Vi synes vi har fått til et system her som fungerer.

Jobben med å fange opp elever med dysleksi starter tidlig. Vi startet med kartlegging allerede i første klasse, forklarer Waaler.

– Vi bruker tid på møter med de som jobber i barnehagen. Foreldre kan også bidra med viktig informasjon.

Waaler sier at skolen har fått gode tilbakemeldinger fra foreldre. Alle er klar over at vi jobber med dette fra første stund, sier hun.

Alle elevene på barneskolen går videre til samme ungdomsskole. Så Waaler kan fortsette å ha kontakt med elevene når de er ferdige på barneskolen.

Tilbake i klasserommet viser Rachel enda et verktøy hun bruker i undervisningen. Hun viser fram noen ørepropper. De kan hun kan koble til pennen som skanner teksten.

– Jeg synes det er lettere å henge med på skolen når jeg får bruke dette, sier Rachel.

Med øreproppene kan hun lytte til tekst under undervisningen, også uten å forstyrre de andre elevene. Hun synes det er enklere enn å måtte lese all teksten selv.

– Når jeg først fikk dysleksi, tenkte jeg at det var skummelt. Men nå går det bra, sier hun til Klar Tale.

---

Kort om saken:

* Rachel går på en dysleksi-vennlig skole.

* Skolen jobber ekstra mye med dysleksi.

* Rachel bruker hjelpe-midler på skolen.

---