Ah, endelig 1. mai, tenker du. Kanskje skal du nyte den ekstra fridagen med hagearbeid, familie og venner, eller en is i sola?
Men 1. mai er mer enn bare en fridag. Dagen er også en kampdag for mennesker over hele verden.
I Norge har vi markert arbeidernes internasjonale kampdag helt siden 1890. Dagen har vært en fridag helt siden 1947. Mange har kjempet hardt for at vi skal ha det bra på jobb. Noen gjør fortsatt dette.
Åtte timer arbeid
Kampen handlet lenge om hvor lange arbeidsdager vi skulle ha.
«8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile», var lenge slagordet.
Kampdagen startet i USA, ifølge Store norske leksikon. Arbeidere streiket 1. mai i 1886. De krevde kortere arbeidsdag.
I 1889 møttes folk for å diskutere arbeidsliv i Paris i Frankrike. De bestemte at 1. mai skulle bli en dag for demonstrasjoner. Arbeidere skulle kreve sine rettigheter sammen.
Norge fulgte etter, og 1. mai i 1890 var 3 600 personer samlet på Youngstorget i Oslo.
Kampene har gitt oss mange rettigheter i årene etter. Åtte timers arbeidsdag, ferie, lønnsslipp, arbeidskontrakt og sykelønn har ikke alltid vært en selvfølge.
Fortsatt viktig
Helene Skeibrok er nestleder i Fagforbundet. Det er Norges største organisasjon for folk i arbeid. Over 400 000 arbeidere er medlemmer. Det er mange gode grunner til å markere 1. mai også i vår tid, sier hun.
– Det er viktig å bruke 1. mai som en kampdag for arbeidsfolks rettigheter nasjonalt og internasjonalt, sier Skeibrok til Klar Tale.
Verden har blitt et mer utrygt sted de siste årene, sier hun.
– Krigene er tilbake, tollmurer bygges opp og demokratier er under press. Arbeidsfolk rammes ved å miste arbeidsplassen, sine opparbeidede rettigheter og tryggheten ved å ha ei lønn å leve av, sier Skeibrok.
Markeringer over hele landet
Hvordan markeres 1. mai i dag? I Oslo pleier folk å samles på Youngstorget. Politikere og andre personer taler om viktige saker. Folk pleier også å gå i tog.
Markeringene skjer over hele Norge. Folk feirer kampene som er vunnet. De markerer også kampene som gjenstår.
Fagforbundet kan også lokke med markeringer for både store og små i hele landet.
– Det er en dag der familier, kolleger og venner kan møtes for å feire hva arbeidsfolk har fått til. Det er også en dag for å løfte de kampene som gjenstår for fellesskap og solidaritet.
Andre kilder: Arbeiderbevegelsen