Norge
Folk gjør opprør mot bompenger
Vanlige folk må betale prisen for et bedre miljø. Kommunene krever inn mer i bompenger. De høye avgiftene gjør livet vanskelig for dem som har minst, sier en av motstanderne.
PROTEST: Folk samlet seg på brua fra Stavanger til Hundvåg i Rogaland. De protesterte mot flere bomstasjoner.
Pedersen, Terje
– Jeg har venninner som er alenemødre. Livene deres påvirkes av de høye avgiftene i bomstasjonene. Mange har barn som må slutte på trening fordi det blir for dyrt å kjøre, sier Cecilie Lyngby til Klar Tale.
Hun er en av dem som demonstrerer mot bomstasjonene i Oslo og Akershus. I fjor vår startet Lyngby gruppen «JA til miljø, NEI til økte bompenger!» på nettsamfunnet Facebook. Gruppen har i dag 23.000 medlemmer.
I dag betaler de som kjører bil som går på diesel mest. De som har mye penger kan kjøpe elbil. Da slipper du å betale når du kjører gjennom en bomstasjon, sier Lyngby.
1. mars 2019 kommer det 53 nye bomstasjoner i Oslo. Det vil påvirke hverdagen til enda flere.
– Nordmenn betaler rundt 10 milliarder kroner i året til bomstasjoner, sier Kjell Solem til Klar Tale. Han jobber med kommunikasjon i Statens vegvesen.
De første bomstasjonene kom på midten av 1980-tallet.
– De ble laget for å samle inn penger til en vei som skulle bygges. Da veien var ferdig, ble bomstasjonen fjernet, sier Solem.
De siste årene har penger fra bomstasjoner blitt brukt for å bedre miljøet.
– Mange store byer har laget en plan for dette. De ønsker blant annet at folk kjører mindre bil i byene. Derfor må folk betale mer i bompenger når de bruker bilen mye. Det gjelder for eksempel i rushtiden, sier Solem.