Les ukens e-avis
Andre tjenester
Internasjonal dag for lese- og skrivevansker:
Hjelpemidler kan gjøre en stor forskjell
Lese- og skrivevansker kan følge deg gjennom hele livet. Men hva betyr det egentlig å ha slike vansker?
Publisert
Meld deg på nyhetsbrev fra Klar Tale.
Tirsdag 8. september er den internasjonale dagen for lese- og skrivevansker.
For de fleste av oss er lesing en naturlig del av hverdagen. Vi leser meldinger, nyheter, brev fra det offentlige og informasjon på jobb. Men det som mange av oss tar for gitt, er ikke like enkelt for alle.
Omtrent én av fem elever på grunnskolen strever med å lese og skrive. Det skriver Utdanningsdirektoratet.
Også mange voksne strever. Rundt 15 prosent av voksne i Norge strever med å lese. Det viser en undersøkelse som heter PIAAC. Forrige undersøkelse ble gjort i 2024.
Hva er lese- og skrivevansker?
Lese- og skrivevansker kan bety forskjellige ting. Noen bruker lengre tid på å lese. Andre synes det er vanskelig å forstå det de leser.
Noen strever med å skrive ord riktig. Andre kan ha problemer med flere av disse tingene samtidig. Det kan også være forskjellige årsaker til vanskene.
Dysleksi er en bestemt type lese- og skrivevanske. Personer med dysleksi har særlig problemer med å lese ord raskt og riktig. De kan også streve med å skrive ord riktig.
Dysleksi skyldes ikke at personen er mindre intelligent. Vanskene kan heller ikke forklares med dårlig undervisning eller dårlig syn.
Flere typer vansker
Det finnes også andre vansker som kan påvirke læringen.
DLD er en språkforstyrrelse. Personer med DLD kan blant annet ha problemer med å forstå språk eller uttrykke seg med ord.
Dyskalkuli handler om tall og matematikk. Personer med dyskalkuli kan for eksempel ha store problemer med å forstå tall og regning. Noen har flere slike vansker samtidig.
Viktig å oppdage tidlig
Lese- og skrivevansker kan oppdages allerede når barn er små.
Noen barn kan for eksempel streve med å lære bokstaver eller høre hvilke lyder som finnes i et ord.
Jo tidligere skolen oppdager at et barn strever, desto tidligere kan barnet få hjelp.
Skolene har prøver som kan brukes for å finne elever som trenger ekstra hjelp. Kartleggingsprøven i lesing er obligatorisk på 3. trinn.
Hjelpemidler kan gjøre en stor forskjell
Det finnes mye hjelp for personer som strever.
En datamaskin eller mobil kan lese opp en tekst. Det finnes programmer som hjelper med staving og foreslår ord. Det går også an å snakke til en datamaskin og få ordene skrevet ned.
Elever med dysleksi kan ha rett på slik lese- og skrivestøtte.
Men hjelpemidlene betyr ikke at eleven skal slutte å øve på å lese og skrive. Skolen skal både hjelpe eleven med å lære og gjøre det mulig å følge undervisningen.
Norge gjør det godt sammenlignet med mange andre land når voksne blir testet i lesing.
Likevel har rundt 15 prosent av voksne mellom 16 og 65 år svake leseferdigheter, ifølge OECD.
Kan også påvirke hvordan folk har det
Lese- og skrivevansker handler ikke bare om skole.
Forskere ved University of St Andrews i Skottland har sett på svar fra over 1 400 voksne med dysleksi.
Mange fortalte at vanlige oppgaver kunne være krevende. Det kunne være å lese og svare på e-poster, fylle ut skjemaer eller lese dokumenter på jobb.
Flere fortalte også om stress og frykt for at andre skulle oppdage at de hadde dysleksi.
Forskerne fant en tydelig sammenheng mellom dysleksi og psykiske plager. Men de sier samtidig at det trengs mer forskning for å forstå sammenhengen.
Mange av de spurte mente også at hjelpen ble dårligere etter at de var ferdige med skolen.
Kilder: Nyhetsbyrået NTB, Dysleksi Norge, Udir og The Herald.