Hvor farlig er heteslag?

Solen steker over store deler av landet. Mange steder har hatt over 30 grader den siste uken. Meteorologisk Institutt forteller at flere steder har hatt hetebølger. Det er når det er over 27 grader i fem eller flere dager. 

De høye temperaturene ser ut til å fortsette. Mange av oss nyter de varme dagene. 

Men det er også mange som sliter i varmen. Legevakten i Oslo får inn rundt to til fem personer om dagen med tegn på heteslag. Det melder Nettavisen. 

– Normalt sett fjernes varme fra kroppen via svette. Men om det er det veldig varmt, er ikke svetten nok for å holde kroppstemperaturen nede. 

Det sier professor Linda Elin Birkhaug Stuhr i en artikkel fra Universitetet i Bergen (UiB).

Hva er heteslag?

Heteslag skjer når kroppen blir alt for varm. Det er en svært alvorlig tilstand. I verste fall kan du dø av det.

Vi skiller mellom overoppheting og heteslag. De har flere av de samme symptomene. Overoppheting skjer gjerne over flere dager. Hvis man ikke gjør noe for å kjøle seg ned, kan det utvikle deg til heteslag, ifølge Apotek 1.

Enkelt forklart kan vi si at heteslag er overoppheting som har gått for langt, og blitt alvorlig. Om du måler over 40 grader begynner det å bli farlig. 

Hvis kroppen blir 42 grader eller over kan det skade hjerne, lever og nyrer. Da kan man havne i koma. Om man ikke får hjelp fort kan man dø. Det skriver Vitus Apotek.

Du har kanskje også hørt noen nevne «solstikk». Det er et annet ord for det heteslag. De to ordene brukes om hverandre. 

Om du får symptomer på heteslag bør du alltid få hjelp fra lege. Hvis du er i form til det kan du dra til legevakten selv. 

Hvis noen har alvorlige symptomer bør du eller de rundt deg ringe nødnummeret 113. 

Er heteslag farlig for alle?

Det korte svaret er ja. Om man kroppen blir alt for varm kan man dø. Uansett hvor frisk man ellers er. Likevel er noen mennesker betydelig mer utsatt. Det skriver Helsenorge.

Ofte er det eldre som tåler varmen dårligst. Det er fordi kroppen deres ikke lenger klarer å regulere temperatur like godt. 

De som blir lagt inn på sykehus på grunn av heteslag, har gjerne annen kronisk sykdom i tillegg. Det kan også gjelde yngre mennesker.

Fuktigheten i luften spiller også en rolle. Når det er fuktig er faren for heteslag høyere. Det er fordi svetten ikke fordamper eller tørker. Da avkjøles du ikke like godt.

Hvordan unngå heteslag

Det viktigste for å unngå heteslag eller solstikk er å holde deg avkjølt og få i deg nok drikke. Mange av symptomene kommer fordi man er dehydrert. 

Stuhr på UiB har noen råd for å holde på væske og kulde.

Hun forteller at noe av det viktigste er å få i seg nok drikke. Gjerne med elektrolytter. Det er salter som holder deg hydrert. Sportsdrikker har ofte mye elektrolytter.

Du bør også få i deg nok mat. Gjerne noe med salt. Det høres kanskje ulogisk ut. Men salt hjelper å balansere væsken i kroppen.

Hun forteller at det ikke er lurt å drikke alkohol. Det er vanndrivende. Det betyr at det kan gjøre deg mer dehydrert. Det samme gjelder for koffein.

Ellers anbefaler Stuhr å ta pauser fra solen, unngå hard fysisk aktivitet, ta et kaldt bad og holde seg i skyggen eller innendørs med vifter eller aircondition.

Du bør også bruke lyse, lette og romslige klær. Mange liker lin i varmen. Det er luftig og kan holde varmen ute.

Hva gjør du hvis noen får heteslag?

Det viktigste du gjør er å unngå heteslag i det hele tatt. Om du eller noen rundt deg sliter i varmen, er det noen ting du bør gjøre.

Helseorganisasjonen Røde Kors har en enkel liste du kan følge:

1. Ring alltid etter hjelp ved symptomer på heteslag. Hvis du er i utlandet bør du ha skrevet ned nødnummeret der.
2.  Få personen ut av solen. Helst inn et sted med aircondition eller vifte. Hvis ikke det er mulig er det skygge som gjelder. 
   
3. Kjøl dem ned. Legg kalde, våte kluter eller isposer på kroppen. Helst i nakken, under armene, i lysken eller i pannen. Der er det store blodårer. 
4. Gi dem drikke hvis de er bevisste og kan svelge. Drikke med elektrolytter hjelper å holde på væsken. 
5. Fjern klær de ikke trenger. Da kan de kjøles ned fortere.
6. Følg godt med på personen. Spesielt på pust og puls. Hvis de besvimer bør du legge dem på siden. Pass da på at de fortsetter å puste til ambulanse kommer.