Les ukens e-avis
Andre tjenester
Teoriprøver:
– Mange ville vært gode sjåfører, men språk er så vanskelig for dem
Personer som har utfordringer med språk faller fra sjåfør-opplæringen. Den må løses på en annen måte, mener ledere innen transport.
Publisert
Sist oppdatert
Meld deg på nyhetsbrev fra Klar Tale.
– Vi vet at mange har lese- og skrivevansker. Også mange med utenlandsk bakgrunn sliter med språk. Derfor burde teoriprøven vært bedre tilrettelagt.
Det sier Øystein Lie til Klar Tale.
Han har vært daglig leder innen transport i 25 år. Han har møtt mange som vil bli sjåfører, men som sliter med lesing og skriving. Til tross for gode ferdigheter klarer de ikke å fullføre utdanningen.
Lie sitter i lederforumet til Norges Lastebileier-forbund (NLF). I tillegg er han daglig leder i transportfirmaet Isak D. Westgaard.
– Mange ville vært gode sjåfører
– Mange velger yrkesfaglige retninger fordi de sliter med tekst og skriving. De er veldig flinke til det praktiske arbeidet, sier Lie.
Dette skjer også innen sjåføryrket.
Lie har møtt mange som sliter med sterk dysleksi. Dette gjør at de sliter med å bestå den teoretiske delen av utdannelsen. Skriftlige oppgaver blir for vanskelig.
– De gruer seg. Det å sette ord på papiret er krevende for dem, sier Lie.
– Mange ville vært gode sjåfører, men språk er så vanskelig for dem.
– Ikke bra nok
Lie mener opplæringen og prøven bør være bedre tilrettelagt for dem med dysleksi.
– Mange har mye kunnskap. Men de får ikke noe forståelig ut av ordene i teoriprøven, sier han.
Skal du bli yrkessjåfør i Norge, må du dessuten ta teoriprøven på norsk. Det fører til at enkelte som kan dårlig norsk jukser på teoriprøven, slik Klar Tale har avdekket. Dette syns Roar Melum er urovekkende. Han mener at Vegvesenet må tenke nytt rundt opplæringen av sjåfører.
Melum er daglig leder i Nik. Haugrønning AS. Det er et stort transportfirma i Trøndelag.
– Statens vegvesen kan si det de vil. Dette gjør de ikke bra nok, sier Melum til Klar Tale.
Melum viser til at personer deltar på Yrkessjåførkurs (YSK) uten å kunne et ord norsk. Også Klar Tale er kjent med at dette foregår.
– Det sitter folk der som ikke skjønner språket. Det er godt nok å møte opp. Mentaliteten er at når vi har vedtatt det, så er det i orden. Men det er opplagt at dette ikke holder, sier Melum.
– Tilby tilrettelagte kurs
Melum tror noen jukser på teoriprøvene fordi de ønsker å bli sjåfører, men det er for vanskelig. Folk som er stolte over å komme til Norge, blir frustrerte når de møter et system de ikke forstår. Han mener noe må skje med selve opplæringen.
– Vi må gjøre noe med språket. Kanskje burde vi tilby tilrettelagte kurs og mer forklaring av faglige ord, foreslår Melum.
Rederlige folk ser ikke noen annen utvei i fortvilelsen, enn å jukse, sier Melum.
– Vegvesenet må ta nye grep. Slik kan de som er relevante for utdanningen som yrkessjåfører få nødvendig opplæring.
Også Lie tror på bedre tilrettelegging, også for nordmenn med dysleksi som utdanner seg til sjåfører.
– Den teoretiske prøven kunne vært løst mer praktisk, for eksempel gjennom en samtale, sier Lie.
Han savner mer åpenhet rundt dysleksi. Lies erfaring er at det fortsatt er et stort tabu rundt det å ha dysleksi.
– Det må kunne være større åpenhet om hvordan mennesker fungerer ulikt. Selv om du har et hode som ikke stokker bokstavene rett, kan du bli en god sjåfør, sier Lie.