Nesten alle får stryk på krav om universell utforming

Nesten alle nettsider og apper som er kontrollert siden 2015, har brutt loven. De er ikke godt nok tilrettelagt for folk som trenger det. 

En rampe opp til Ringebu kirke.
UNIVERSELL UTFORMING: Ringebu kirke har en rampe på vei til inngangen sin. Dette er universell utforming. De gjør kirka tilgjengelig for alle.

Siden 2015 har et eget tilsyn for universell utforming sett på ulike saker. 

Hva er universell utforming?

  • Universell utforming betyr at noe skal kunne brukes av alle. Uansett om du ser dårlig, hører dårlig, har problemer med å lese eller bruker rullestol. Målet med universell utforming er at ingen skal bli stengt ute av å motta informasjon, tjenester eller steder. 
  • Eksempler:
  • En nettside med stor og tydelig tekst er lettere å lese for alle. 
  • En video med tekst gjør at også hørselhemmede kan følge med på videoen. 
  • En rampe gjør det lettere for folk som bruker rullestol å komme seg rundt. 
  • Kilde: Store Norske Leksikon.

97 prosent av nettsiden og apper som er kontrollert siden 2015, har brutt loven. Det viser funn som Kode24 har skrevet om. 

Det er UU-tilsynet som har gjennomført kontrollene. De sjekker om digitale løsninger kan brukes av alle, også personer med dårligere syn, hørsel eller konsentrasjon. 

Av 71 tilsyn fulgte bare to reglene. 

  – Feilene går igjen, er godt dokumentert og skaper reelle barrierer. Det sier Malin Rygg til Kode24. Rygg er direktør i UU-tilsynet. 

Enkle feil

Ifølge Rygg er feilene ofte lette å rette. Men for dem som er avhengige av at ting er tilrettelagt, kan feilene få store følger. 

Noen eksempler på feil:

  • Tekst som er vanskelig å lese. 
  • Skjemaer som ikke virker med skjermleser. 
  • Video uten tekst. 

Rygg sier også at dårlig design på mobil kan gjøre det vanskelig for mange. Og ikke bare for dem med nedsatt funksjonsevne. 

Handler om mer enn teknologi

Rygg forklarer at dette ikke bare handle rom tekniske krav. 

– Dette er et spørsmål om grunnleggende rettigheter, sier hun. 

At folk ikke får tilgang kan gjøre det vanskelig for folk å være en del av samfunnet. 

UU-tilsynet kan gi bøter, men det skjer sjelden. De fleste retter feilene før det blir aktuelt. 

Universitetet i Bergen er en av få som faktisk har måttet betale bot.