Norge

Terapi ute i det fri

Kunne du tenkt deg å vandre langs Akerselva, sammen med en psykolog? Denne høsten har rundt 40 menn fått gratis terapi utendørs.

Peder Kjøs er psykolog. De siste årene har han holdt foredrag og skrevet bøker om menn med angst. Målet har vært å få menn til å innse at det er modig å snakke om psykisk helse.

– Det finnes tre typiske måter menn håndterer følelser på. Den første er å låse alt inne i seg selv. Nummer to er å regulere følelser med alkohol. Og den siste vanlige metoden er å spille barsk og tøff. For eksempel, hørte jeg en som jobbet i ambulanse si «man må ha litt rå humor for å orke dette».

Men dette er dårlige strategier for mestring, sier psykologen. Han mener at menn må lære å snakke om det de føler. Og det er det stadig flere som velger å gjøre.

Institutt for psykologisk rådgivning (IPR) har denne høsten tilbudt to timer med gratis terapi til menn.

– Vi hadde 41 plasser. Disse ble fylt opp i løpet av et par dager. Det var altså stor interesse, sier psykolog Marianne Sleire.

Prosjektet kalles «Vandrepsykologene». Terapien foregår nemlig utendørs. Psykologen rusler sammen med klienten i Oslos gater og parker. I den friske høstlufta, får deltakerne luftet tanker og følelser.

– Hvorfor tar dere terapien med ut?  

– Det å sitte inne på et lukket kontor og se hverandre inn i øynene kan oppleves intenst for mange. Det er fint å ha noe ytre å fokusere på. Vi har erfaring med at samtaler ute i det fri ofte oppleves lettere. Fysisk bevegelse gjør dessuten folk mer kreative og åpne. Vi opplevde at vi raskere kom til kjernen av problemet til deltakerne, sier Sleire.

For noen var det nok med to timer. Andre deltakere ville ha flere møter med psykolog, sier Sleire.

– Det opplevdes som en mer uformell måte å ta det første steget inn i terapi på.

Statistikken viser at omtrent halvparten av de som bor i Norge vil oppleve en psykisk lidelse i løpet av livet. Det er ifølge Folkehelse-instituttet.

– Både kvinner og menn kan streve med sin mentale helse. Men betydelig færre menn som søker hjelp når livet er vanskelig. To av tre som tar livet sitt er menn. Det er nok mange menn som lider i det stille, sier Sleire.

– Hvorfor er det vanskeligere for menn å snakke om psykiske plager?

– For det første handler det om evolusjon og biologiske forskjeller mellom kjønnene. Det har vært viktigere for kvinnen å gjenkjenne og dele følelser. Det er fordi hun har hatt et større ansvar for å oppdra barna. Mannen har tradisjonelt kjempet for sin plass i et hierarki, jaktet og beskyttet familien.

Videre handler det om hvordan vi er sosialisert inn i samfunnet, sier Sleire. Om kjønns-normer, stigma og tabuer.

– Kvinner får vise mindre sinne og aggresjon enn menn. Samtidig er det mindre akseptert for menn å vise tristhet enn det er for kvinner. Det gjør at psykiske lidelser kan synes på litt forskjellige måter hos kjønnene. Depresjon viser seg for eksempel gjerne som tungsinn, tristhet og håpløshet hos kvinner. Mens hos menn kan lidelsen utrykkes gjennom irritasjon og sinne, forklarer psykologen.

De to psykologene er enige om at menn har blitt bedre på å søke hjelp. De mener det har skjedd en stor forandring de siste tiårene.

– Menn oppsøker psykisk helse-hjelp mye oftere enn før. Det er mest sannsynlig et resultat av at samfunnet har satt mer fokus på menns psykiske helse de siste årene. Men vi har fortsatt en lang vei å gå, sier Sleire.

– Når er det egentlig på tide å søke hjelp?

– Når man tenker at man kanskje skulle prata med noen, er det på høy tid. Da har det allerede vært riktig en lang stund, svarer Kjøs.

– Det er mye enklere å ta tak i ting før det brister, legger han til.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå