– Kebab-norsk er bare for moro. Vi bruker det for å tulle når vi er sammen med venner. Når vi går inn i klassen igjen så snakker vi ikke slik, sier Nimo Mohamed.
Mange ungdommer i Oslo bruker egne ord og uttrykk når de prater. Dette språket har fått navnet kebab-norsk.
Mohamed går siste året på videregående ved Bjørnholt skole i Oslo. Pejman Chabkar, Pratesh Thamotharampillai og Rania Nahas går i samme klasse. De har flerkulturell bakgrunn, men bruker ikke kebab-norsk mye.
– De som bruker kebab-norsk er stolte. Det viser at de hører til en gruppe. Da er du sterk. Ingen vil tulle med deg da, sier Pratesh.
Ungdommene ved Bjørnholt skole bruker noen ord og uttrykk iblant. Men det var mer vanlig å snakke slik på ungdomsskolen, mener de.
– Jeg prøver å prate mer riktig med lærerne. Lærerne gir deg karakterer. Jeg kan ikke tulle med dem, sier Pejman.
– Kebab-norsk er som et kodespråk. De som er utenfor, skjønner ikke det du sier. Du kan bruke kebab-norsk for å si noe som læreren ikke skal forstå, sier Pratesh.
Toril Opsahl har skrevet en doktoroppgave. Den handler om språket til ungdom som har vokst opp i et flerkulturelt miljø. Det er første gang noen har skrevet en doktoroppgave om dette i Norge. Opsahl filmet ungdommer på en klubb i Oslo. Hun så hvordan de pratet med hverandre. Bruker de språket på nye måter? Snakker de forskjellig med hverandre og med voksne?
Det viste seg at ungdommene var veldig nøye på språket de brukte. De bryter norsk-reglene oftere når de snakker med hverandre. De forenkler grammatikken. Og språket de bruker er enkelt og tøft.
– Grammatikken forenkles gjerne når to språk møtes. Det er ikke uventet, sier Opsahl.
Hun så også at ungdommene brukte språket forskjellig i ulike situasjoner. En sa blant annet at «jeg prøver å snakke plettfritt hvis jeg vil ha en jobb». Det er ungdommene ved Bjørnholt skole enig i.
– Jeg vil ikke si «Walla! Det er 50 prosent på denne jakken.» Det er slik du snakker med venner, sier Rania. «Walla» betyr å sverge.
Opsahl liker ikke uttrykket «kebab-norsk». Det gjør heller ikke ungdommene hun har pratet med. Opsahl vil heller kalle språket en norsk multi-etnolekt. «Multi» betyr flere. «Etnolekt» er et talespråk som brukes av en etnisk gruppe. Når flere ulike grupper lærer norsk, blandes alt sammen. De bruker ord og uttrykk fra for eksempel arabisk og persisk.
– Kebab-norsk er ikke et språk. Det er bare en blanding. Ingen kan si at noe er rett eller galt. Mange nye ord brukes hele tiden. Det er også ord som forsvinner, sier Pratesh.
Ungommene ved Bjørnholt skole synes det er helt naturlig å kalle det kebab-norsk.
– Vi er vokst opp med kebab-norsk. Jeg synes ikke det er et fint navn. Men det er naturlig, sier Rania.
Jentene snakker ikke like mye kebab-norsk. Årsaken er kanskje at de ønsker å komme seg opp og fram. De vil ikke skille seg ut, mener forskeren.
– Mange minoritets-jenter ønsker å studere mer. Da er det naturlig at de ikke bruker et gate-språk, sier Opsahl.
Mange flerkulturelle ungdommer lever et dobbeltliv. De oppfører seg forskjellig sammen med venner, på skolen og med foreldrene. Det gjelder både oppførselen og språket. Det mener Bror Roger Mathiesen. Han er lærer ved skolen.
– Dersom ungdommene ønsker å oppnå noe, snakker de korrekt og høflig. Dersom de blir tatt for å gjøre noe galt, bruker de gate-språket, sier han.
