MIN STEMME:

Christoffer har dysleksi, men vil skrive bok

Samfunnet vårt krever at du kan lese og skrive. Christoffer Liljeflod rekker aldri å lese undertekster på TV-en.

Det er få ord i tekstmeldingene fra Christoffer Liljeflod. Han misliker å skrive dem. Han sender bare to til tre meldinger i uka.

– Ja kan komme til toget, skriver han i en kort SMS til Klar Tale.

Vi møter Christoffer på togstasjonen i hjembyen Moss i Østfold. Denne dagen blåser det friskt mellom de gamle trehusene.

Christoffer vokste opp i Sverige. Han har bodd i Norge siden 2011. Han er 30 år gammel og usikker på framtiden. Han sliter med å lese og skrive. Han er urolig og sover lite på natta.

Christoffer har programmer som hjelper ham med lesing og skriving. Medisin roer ham. Men barndommen hans er fylt med vonde minner fra skolen.

Han forteller at han ble kalt dum og lat på skolen. Elever angrep ham, og han angrep dem. Christoffer var en urolig og sint gutt. Han slet med forholdet til andre barn og til lærere. Han måtte ofte til rektor. Det hendte at han skadet seg selv. Han rømte og kunne være borte lenge.

Moren skjønte at gutten hadde det vanskelig. Hun mistenkte at Christoffer hadde

. Folk med denne tilstanden er urolige. De kan slite med å konsentrere seg.

Bildet viser to merker som Christoffer har laget. Det står paintball og ADHD på merkene.

Hun så i tillegg at Christoffer skrev mye feil. Bokstavene stokket seg når han leste.

– Jeg skulle fått mye mer hjelp fra skolen, sier han.

Tester viste at han slet med lesing og skriving. Han fikk diagnosen dysleksi rett før videregående skole. Da hadde han allerede slitt i mange år. Skole hadde blitt noe negativt, noe han helst ville slippe. Først i 2017 fikk han medisin som hjalp mot ADHD.

Christoffer har flyttet mye. Han har gått på forskjellige skoler i Sverige og i Norge. Han har fått ekstratimer. Han har gått i spesielle klasser. Han har skulket og kastet bøker rundt om kring i frustrasjon.

Moren har hjulpet ham mye med leksene. Han er glad for at han har henne.

– Hun gjorde av og til leksene mine. Søsteren min er flere år yngre enn meg. Også hun hjalp meg, forteller han.

Skolene klarte aldri å lære Christoffer å skrive og lese ordentlig. I dag lever han med følgene. Som da han ville bli bilmekaniker.

– Lærerne kom med tykke bøker. De var fylt med teori. Jeg sluttet på skolen, sier han.

Vi setter oss på kafeen som Christoffer liker. Han hilser på folk han kjenner bak disken. Bøker pynter veggene i kafeen. Det er bøker som Christoffer aldri kan lese.

– Jeg leser aldri bøker. Jeg rekker ikke å lese undertekstene på filmer og TV-programmer, heller. Da følger jeg bare med på bildene og lyden, sier han.

Skal han få tak i noen, ringer han dem. Det er lettere enn å skrive tekstmeldinger.

– Jeg er nok blitt ekstra flink til å snakke for meg, sier han.

Christoffer kan bli irritert. Han føler seg sviktet av samfunnet som skulle hjelpe ham. Det nytter å være sint, tror han.

– Jeg krangler med Nav om hjelp. Se her, sier han og viser fram en bunke med skjema. Det er skjema han skal fylle ut for forskjellig hjelp.

Skjemaene er for vanskelige for ham. Det hadde hjulpet å få informasjonen fra Nav lest opp, mener Christoffer Liljeflod. Bestemoren hans i Norge hjalp ham med å søke støtte fra arbeids- og velferdsetaten. Hun døde for omtrent to år siden.

Sekken til Christoffer er full av hjelpemidler. Nav har betalt for et dataprogram. Det skal hjelpe ham med å skrive riktig. Andre hjelpemidler har han kjøpt selv, eller vunnet i en konkurranse. Det finnes mange hjelpemidler, men de koster penger.

Christoffer ville jobbe. Han gikk på kurs for jobbsøking. Han prøvde seg som vekter. Men en kunde angrep ham slik at armen ble skadd, forteller han. I dag er Christoffer uten jobb. Han er usikker på hva han vil gjøre. I hvilke jobber er det unødvendig å kunne lese og skrive? Vektere må også fylle ut skjemaer når det skjer noe.

Bildet viser Christoffer Liljeflod med en blå vegg i bakgrunnen.

Christoffer kunne ønske at samfunnet forsto dem med utfordringer bedre. Kanskje hadde det gjort at flere klarte skolen. Han kunne ønske det tok mindre tid å få riktig hjelp. Han ber andre med dysleksi eller ADHD om å ta kampen.

– Politikerne kan også gjøre noe med alt byråkratiet, alt papirarbeidet, sier han.

Nå har Christoffer lyst til å skrive bok. Han vil fortelle hvordan det er å ha ADHD og dysleksi. Søsteren skal hjelpe ham med å skrive.

– Tenk på det. Hun gikk i 7. klasse da jeg gikk i 9. klasse. Hun hjalp meg med leksene, selv om hun var yngre, sier han.

Christoffer har dysleksi

Christoffer Liljeflod har vansker med å lese og skrive. Vi snakket med ham til serien «Min stemme». Les om Christoffer her: https://www.klartale.no/tema/christoffer-har-dysleksi-men-vil-skrive-bok-1.1531991 Les flere artikler i serien Min stemme: https://www.klartale.no/landingpage/Tag/minstemme

Posted by Klar Tale on Wednesday, June 5, 2019