– Unnskyld, sa James O’Neill tidligere denne måneden.
Han er politimester i New York i USA. Han beklaget det som skjedde for 50 år siden.
– Politiet gjorde feil. Så enkelt er det, sa O'Neill.
Det var vanskelig å være homofil i New York i 1969. På den tiden var det forbudt å være homo. Men alle visste at homofile samlet seg på barer.
Dit kom politiet. De var ute etter mafiaen og ulovlig alkohol, sa de. Mafiaen drev mange ulovlige barer i byen.
Men politiet plaget de homofile. De raste inn på barene. De arresterte folk. Eller de krevde penger for å la være. De truet med å trykke navnene på de homofile i avisene.
Én av barene het Stonewall. Dit kom mange som var tydelig annerledes. De var transpersoner, drag-artister, maskuline lesbiske eller feminine menn.
Natt til 28. juni 1969 skjedde det. Da møtte politiet uventet motstand. Gjestene på Stonewall kjempet tilbake. De ropte ute i gatene. De kastet flasker, mynter, stein og andre ting på politiet. De startet branner. Politiet slo tilbake med klubber. De banket opp folk. Men opprørerne nektet å gi seg. De protesterte og slåss i flere dager etterpå.
Ingen vet helt hvordan opprøret på Stonewall startet, men nå var det klart: De homofile hadde fått nok.
– Det var ikke én spesiell hendelse. Det var en masse av sinne, sa Craig Rodwell i 1999. Han var med den kvelden.
Hendelse fikk senere navnet Stonewall-opprøret. I dag regnes det som starten på pride-bevegelsen. Fra da var det slutt på å gjemme seg. Homofile begynte å rope ut hvem de var. De arrangerte marsjer. De ropte i gatene. De krevde rettigheter.
– Alt falt på riktig plass den kvelden på Stonewall. Det var et øyeblikk i historien. Hvis du var der, visste du det: Dette er øyeblikket vi har ventet på, sa Craig Rodwell.
I år er det 50 år siden Stonewall-opprøret og starten på pride. Det markeres spesielt i New York. Oslo Pride markerer også hendelsen.
Kilder: Pink News, Socialism Today