Kloden vår suser rundt sola i stor fart. Vår del av verden heller litt bort fra den glødende stjernen. Det gir oss den kalde og mørke vinteren.
Vannet på bakken og oppe i lufta blir til frost og snø. Elver og sjøer får et lag med is på toppen.
Oppi alt dette vokser det likevel planter. Den strenge kulden kan være hard mot dem, sier Siri Fjellheim. Hun er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
– Frost er noe av det mest stressende planter kan oppleve. Det kan dannes is både utenpå og inni planten. Iskrystaller kan ødelegge cellene. Det er veldig kritisk for plantene, sier hun til Klar Tale.
Men dyr og planter som lever her nord, har tilpasset seg. De har sine egne måter å overleve den kalde årstiden på.
Om høsten blir det kaldere og mørkere. Det merker plantene. Det er et signal om at de må forberede seg til kulda.
– Du kan fryse ned en plante om sommeren. Da vil den dø. Men om vinteren kan den samme planten tåle det, sier Fjellheim.
Da har planten fått forberedt seg gjennom høsten.
Mange planter lager en slags frostvæske. Det hindrer at vannet i planten fryser til skarpe krystaller. Isteden blir vannet til en form for slush mellom cellene.
Hos noen arter dør bladene ut. De trekker næringsstoffene inn i stammen eller i røttene i jorda. Andre vekster kan overleve som de er, slik som bartrær.
– Mens ettårige planter slipper unna vinteren helt. De overlever isteden som frø, forklarer Fjellheim.
Dagene er kortere. Lengst nord er det mørkt døgnet rundt. I tillegg er plantene kanskje dekket av snø. Det gjør at de ikke kan drive med fotosyntese. Det er prosessen der plantene gjør CO2 og vann om til oksygen og sukker.
– Plantene trenger likevel energi gjennom vinteren. Derfor må de lagre næring. Den lever de på fram til de skal begynne å drive fotosyntese igjen om våren, sier professoren.
Vinteren kan være brutal. Men plantene våre er avhengige av kulden. Uten den kan de ikke blomstre.
– Plantene må igjennom en lang periode med lav temperatur. De må skje før de kan blomstre. Dette hindrer at plantene blomstrer om høsten, forklarer Fjellheim.
Lengden på dagene påvirker også plantene. Det sikrer at blomstringen ikke starter for tidlig om våren. Skjer det, risikerer de å bli ødelagt av nye perioder med kulde.
– I andre deler av verden kan plantene blomstre når som helst, sier professoren.
Plantene i Norge har tilpasset seg de store forskjellene mellom årstidene.
Men hva skjer når årstidene ikke oppfører seg som normalt? Så langt har årets vinter vært uvanlig mild. Endringer i klimaet har skylda.
– Lengden på dagene kommer ikke til å endres. Men temperaturen endrer seg. Det kan gjøre plantene forvirret. Kanskje skjønner de ikke at vinteren har vært, sier Fjellheim.
Vintrene blir kortere. Vi kan få mindre snø i framtiden, sier klimaforskere. Da kan plantene bli mer utsatt for is og frost. Det er veldig tøft for dem.
– For noen år siden regnet det mye, og så ble det veldig kaldt. Da våren kom, begynte grønne planter med fotosyntese. Men jorda var frosset. Plantene klarte ikke trekke opp vann. Da døde vintergrønne planter som tujaer. Det skjedde i hagen min, forteller Fjellheim.
Landbruket jobber med å lage planter som tåler endringer i klimaet, ifølge professoren.
– Plantene er gode til å tilpasse seg. De som klarer det, vil overleve, sier hun.
Andre kilder: