– Korona-pandemien oppleves som en akutt krise. Folk har endret hverdagslivet sitt. Vi samarbeider på tvers av landegrenser for å stoppe viruset. Det sier Anne Sverdrup-Thygeson. Hun er biolog og forsker ved NMBU.
Sverdrup-Thygeson synes det er flott å se hva vi kan få til sammen. Men hun mener vi har et mer alvorlig problem. En langt større krise skjuler seg bak korona-utbruddet, sier hun. Det er krisen som handler om arter og mangfold i naturen.
– Her må vi vise samme vilje til å gjøre endringer. Vi kan ikke fortsette å forbruke naturen på måten vi gjør, sier forskeren.
Korona-viruset kommer nemlig fra ville dyr. Når vi mennesker ødelegger dyras levesteder og tar plassen fra dem, skjer det noe.
– Vi klemmer oss tettere på dem. Da øker sjansen for at virus og andre sykdommer de bærer, smitter over på oss, forklarer Sverdrup-Thygeson. Hun gir et eksempel:
– En flaggermus dukker opp under et stråtak i en landsby. Egentlig bor den i et hult tre i regnskogen. Men skogen er hugget ned for å lage en palmeolje-plantasje.
Ebola, Zika, SARS og Svineinfluensa. Det siste tiåret har det dukket opp stadig flere farlige virus-sykdommer. De fleste er overført fra dyr til mennesker. Handel med ville dyr, er også med på å spre smitte på denne måten.
– Naturen har egentlig komplekse systemer for å regulere sykdom. Ulike arter holder hverandre i sjakk, sier Sverdrup-Thygeson.
Men nå utryddes arter i høyt tempo. Dermed blir vi også mer sårbare for epidemier. Dette skjer fordi mennesker legger press på naturen, ifølge forskeren.
– Vi har endret kloden mer de siste 100 årene, enn noensinne i menneskets historie. Hvor mange vet egentlig hvordan en urskog ser ut?
Les mer: Vi ødelegger naturen raskere enn noensinne
Bare i Norge er rundt 2000 dyr, planter og andre arter truet, sier Sverdrup-Thygeson. Hun frykter at for mange arter skal forsvinne.
– Å ta vare på artene i naturen er livsviktig for oss. Se for deg en hengekøye. Artene er trådene i veven. Vi mennesker hviler i køya. Men vi trekker hele tiden ut tråder og lager hull. Fortsetter vi sånn, vil alt rakne, sier hun.
Forskere slår alarm om insekt-døden. FN advarer om at mer enn en tredel av alle bier i verden er truet.
– Bier og andre insekter pollinerer våre matplanter. Vi er fullstendig avhengige av dem. Insekter er tannhjulene som får vår verden til å tikke og gå, sier Sverdrup-Thygeson.
Hun har selv skrevet en boka "Insektenes planet". Boka har vært en bestselger i flere land.
– Kun en håndfull av de mange millioner insekt-arter som finnes er faktisk plagsomme for oss. Resten er bare nyttige, kule og utrolig fascinerende.
Les mer: Advarer om at arter dør
Forskeren vil at flere skal få øynene opp for dette. Nå skal hun skrive en ny bok, om hvordan vi mennesker trenger naturen.
– Dersom jeg kan få folk engasjert i dette, vil det kanskje påvirke hvordan de behandler naturen rundt seg. Hvordan de steller hagene sine, og hvilke politikere de velger å stemme på, sier hun.
2020 skulle være naturens år. I høst skulle egentlig en stor konferanse om naturen holdes i Kina. Den er utsatt til neste år.
– Vi trenger en slags Paris-avtale for naturen. Til nå har det vært gratis å ødelegge natur. Vi trenger et system som regulerer dette. Fortsetter vi på denne måten, vil ikke verden slik vi kjenner den kunne eksistere videre, sier Sverdrup-Thygeson.
